Prosess

Da er vi tre uker inn i prøveprosessen med Uten Genser og fredag, igår, hadde vi vår første visning for ungdomsskoleelver. Det var en gruppe på 15 elever fra Nordseter ungdomsskole som kom innom studio.
Det er fantastisk å kunne vise uferdig materiale for et publikum nå, og så vite at man har fem uker å bearbeide dette materiale på før forestillingen skal være ferdig. Samtidig er det frustrerende når en ser at ting en haddde håpet funket, ikke funket. Til å være tidlig i prosessen funka det riktignok bra, men jeg ser nå at det er en del ting jeg må rydde opp i. Det er pussig hvor pussig det er å oppleve at publikum ikke kan lese ens tanker, gitt.
Skuespillerne skal ha sterk honør for at de holder ut med meg. Jeg forstår godt at jeg kan virke vinglete i prosessen innimellom. Det er viktig for meg at prosessen er en reell leting etter form og innhold. Og er det noe jeg allerede har lært av denne prosessen, så er det at det er komplisert å bedrive handlende analyse av en tekst som ikke er ferdig.
Visningen vi hadde igår var en visning av hytteturen. Til uka skal vi la hytteturen ligge litt og jobbe med det som skal være åpningen av forestillingen. Mandag er derfor planen å lese slutten av manus, for så å se om vi sammen kan finne ut av hva forestillingen handler om.
Jeg gleder meg!

Vi er nå i slutten av den andre uka i arbeid med skuespillerne uten genser.
Det har vært en lang reise og nå er vi så smått igjennom alt materiale for første gang. Og hvilket materiale! Jeg visste jo at manus kom til å bli for langt, men da jeg oppdaget at de første 18 sidene av manus tok omlag tre kvarter å spille gjennom, da forstod jeg at vi kommer til å måtte kutte mye. Svært mye.

Hvilket jo egentlig bare er et luksusproblem!

Manus består, som sagt tidligere, av en episk/performativ del og en dramatisk del, og i skrivende stund er jeg ikke sikker på hvilken vei det kommer til å gå. Tidligere idag var jeg tilbøyelig til å sparke ut hele den episke delen, men etter en prat med Carl Jørn (dramaturg) er jeg neimen ikke sikker på dette heller.

Jeg tror nok det er smartere å kutte materiale i de forskjellige bolkene, og la den overordnede strukturen bestå, noe jeg samtidig er usikker på, ettersom dette jo skaper enda flere spørsmål og enda flere linker som skal trekkes mellom det episke og det dramatiske laget. Så vi får se…

Én ting som var et lykketreff idag, er dette: «Å bruke kulturforskjeller som forklaring på konflikt leder til at konflikten eskalerer.»

Det er dette vi skal si med forestillingen, oppsummert i én setning, og det er det alltid delig å klart for seg.

Vi satser på å ha en ny visning fredag 18. mai kl 13.00.
Om du er interessert, så meld ifra!

Her følger dagens utdrag fra manus, slik det ser ut nå:
A:
Det å føle seg fri
Det å kle av seg
Det å være helt naken
Det å være uten klær

Jeg angrer noe så jævlig!
Forsøker å glemme
Innbiller meg selv
at det var jeg som løp

Du er fri
Du var naken
Du var vakker, du lo og du ropte
”kle av deg du også da!”

Du har hvit sand mellom tærne
der du står en halv meter unna meg
Den solbrune huden din vibrerer i sommervarmen
og din nakne kropp er et halvt hode kortere enn min

Det lyse håret ditt
som faller ned langs dine nakne skuldre
Enda en gang smiler du til meg og ler
De vakre øynene dine lyser

Kom igjen!, roper du og løper vekk fra meg
Den nakne ryggen din er så utrolig vakker.

Kom da!, roper du igjen
Du snur deg mot meg.
Hendene dine på knærne mens du lener deg frem og roper

Ingen andre er her
og du er langt unna meg nå
Du er på den andre siden av stranda
Det er bare du og jeg og alle måkene som døsig flyter på den svake sommervinden

Du løper i store sirkler i den hvite sanden.
Du har gitt opp å rope på meg nå.
Du hever istedet armene dine over hodet mens den vakre nakne kroppen din usensurert disser i det fri, og du krysser grensen ut i havet med gledeshyl

Herreguud så delig det ser ut!! Det hele føles som en scene fra en film og i denne scenen burde jo jeg også bare bryte ut, kaste klærne og løpe etter deg!!!

Herregud!! Hva er det jeg driver med!?!?
Herregud for en jævla idiot jeg er som bare står her ufri og dum!!

Hvor virkelighetsfjern går det an å være, liksom?!
Du står her naken fremfor meg, og alt jeg tenker er at det minner om en film?!
Å herreguud.

A gjør bevegelsessekvens: Å miste puste, vondt i kroppen
Gå ned på kne og knele, vondt i kroppen.

A:
Kroppen min. Jeg får ikke puste.
Hva i helvete er det jeg er så redd for?!
Hadde jeg bare greid å bryte reglene.
Hadde jeg bare greid å bryte reglene.

K og E (fortsatt på høyden, på norsk):
Mer provoserende!! Mer frihet!!

A (til pub):
Ja, nå skal jeg faen meg kle av meg!
Jeg skal gjøre det her og nå! Jeg skal kle av meg nå med en gang og løpe rundt og la tissen min dingle og disse i det fri

K og E (fortsatt på stilaset/høyden, på norsk):
Ja, ja, ja!
Kom igjen, gjør det, gjør det, gjør det!

A (til pub):
Ja det skal jeg faen meg gjøre!

A forstetter beveglesessekvens

A:
Å herreguuud så vondt det gjør i magen.
Er det muuuulig?!

Her løper verdens vakreste menneske, som atpåtil er kjæresten min, rundt på en folketom strand, også tørr ikke jeg kle av meg en gang!?
Hva for en helvetes idiot er jeg?!

Og herregud, jeg skulle ønske jeg greide å bryte ut av denne …

K (fortsatt på stilaset):
Kom igjen!
Kle av deg!

E (på nederlandsk til E):
Han veit jo ikke hva han driver med.
Han kommer aldri til å kle av seg, han er en jævla pyse.

K ler

A:
Hold kjeft a gutta!

A (til pub):
Jeg skal kle av meg! Det bare noe med denne formen her.
(til E og K): Kan vi ikke heller bare spille litt mer tradisjonelt teater?

K:
Kom igjen, er du feig eller?

E:
Slutt å tull nå! Hvis oss at tørr kle av deg!

A:
Ja, men det blir vel ikke mer kunst av den grunn.. gjør det? Hadde vi vært på stranda hadde det vært noe annet. Men ikke her. Man mister jo all karakter om en kler av seg… gjør en ikke? Hvem er jeg, som naken, liksom?

K og E (i kor):
Kom igjen! Slutt å prat! Kle av deg!

A:
Nei, sorry, det er helt uaktuelt gutta, det går bare ikke. Jeg ønsker å være påkledt.

Og dessuten; tenk om det sitter en stakkars person i salen som kan ta skade av å se meg naken? Har dere tenkt på det?

E:
Slutt å prat!!

A:
Jamen hva om det noen i salen som blir banka opp av faren sin når han hører at hun har sett en naken mann på scenen? Har dere tenkt på det? Nei, det går bare ikke det.

K:
Om folk til vold er det kun deres eget ansvar. Det finnes ingen unnskyldning for vold. Kom igjen, om du vil være kunstner, så kle av deg.

A (fortsetter til E & K):
Vet dere hva, dette er jo helt latterlig!
Kan vi ikke bare lage helt tradisjonelt teater, med roller og handling og sånn da?

K og E klatrer ned fra høyden

A (til pub):
Dere trenger jo ikke se meg naken på scenen. Dere har vel neppe lyst til å se oss nakne på scenen i det hele tatt, har dere vel? Om dere får …

K kommer inn på scenen

K (avbryter midt i replikken):
Du, du er pinglete og redd for å vise kroppen din. Det er det eneste dette her dreier seg om!

E kommer inn på sidelinja, utenfor matta

E (på nederlandsk, til K):
Det er jo helt latterlig at han forsvarer seg ved å diskutere kunst. Han har jo faen meg ikke en ordentlig kunstutdannelse en gang!

K ler høyt og godt

E beveger seg i det følgende oppover mot sidelinja og blir stående å hausse opp A på sidelinja, utenfor dansematta.

E:
Kom igjen! Mer frihet!
Kle av deg

K og E (på repeat):
Av med klærne!
Av med klærne!

A svarer ikke.

K:
Faen du er så feig! Du kan vel ta av deg genseren ihverfall?
Du går jo i baris på stranda, gjør du ikke?

A:
Ja, men jeg vil spille teater, så bare drit i det, og la meg i fred!

E:
Itj bann gutt!
E krysser inn på scenen med stor tyngde og fart

E (kraftig):
Du tar av deg genseren nå!

E slenger A i bakken

E (kraftig):
Nå må du faen meg lære deg å hør på faren din!

Pause
A reiser seg opp og tar av seg genseren
Lang pause

Så snur alle tre seg mot publikum

A, E og K (i kor, med et smil om munnen):
Var det provoserende eller?!

Lyd: Festmusikk
Lys: Discolys
Alle gutta kaster genserne
Bevegelse: Feiring (av at de klarer å bryte ut)

A forsvinner etter hvert ut, mens de to andre fortsatt holder på. Sekvensen avsluttes ved at A kommer inn igjen ikledd fjellklær og ski på bena.

Ja, jeg vet det. Forrige uke sa jeg at manus var ferdig, noe jeg trodde det var intill jeg leste det igjen på mandag. Da jeg leste gjennom manus på nytt følte jeg en litt brå overgang fra den episke formen til den mer aristoteliske formen, så da måtte jeg gå inn og omstrukturere litt. Nå har ikke du som leser dette enda lest manus, men første del av forestillingen er en mer tematisk poestisk del, mens den siste er en iscenesatt hyttetur med tre psykologisk realistiske/dramatiske karakter, Martin, Sander og Nathaniel.

Det du imidlertid skal få, er et nytt utdrag fra manus. Og vi fortesetter der vi slapp forrige fredag.
K tøyer nakken, fortsetter bevegelsessekvensen – stikkord; vondt i kroppen.

K (fortsetter):
Alle har vi noen ganger stiv nakke og alle har vi hørt disse småtingene som blir sagt,
men som egentlig ikke betyr noen verdens ting, og som vi av en eller annen jævla grunn ikke klarer å glemme.
(roper): Jeg skulle faen meg ønske jeg hadde vokst opp på vestbredden eller gazastripen eller krigsherjede Afganistan eller noe sånt helvetes sted!!

Herreguud, jeg skulle ønske jeg greide … ÅH! Knuse noe eller.. puste normalt.
Åh!! Herregud, herregud, herreguuuud!

E kommer til syne til høyre for den store veggen, sett fra salen.

E (på nederlandsk til K):
Kom igjen nå!

K (fortsetter):
Nede i Midtøsten kaster unge mennesker stein!! Men her oppe i Norge er vi bare noen feministelskende pinglemenn som ikke greier å slå tilbake. Vi er totalt verdiløse! Jeg skal faen meg begynne å kaste stein! Jeg skal egenhendig bryte ned hele denne hælvetes jævla norske politistaten vi lever i! Jeg skal grisebanke dem!

E (på nederlandsk til K):
Mer provoserende!!

K (fortsetter):
Jeg skal faen meg sprenge meg selv på Karl Johan..

E (på nederlandsk til K):
Bra!
E forsvinner inn igjen bak veggen.

K (fortsetter):
Å herreguud, det skal bli så jævla deilig å endelig kunne puste ut!!
Jeg skal faen meg få tatt min hevn! Å helvete hvor jævla lei jeg er at ingen faen forstår noen jævla ting av det som skjer, men nå skal jeg faen meg vise dem hvem som er alfahannen, mannen i klassen. Å herreguuuuud, så jævla langt unna Midtøsten jeg er!!

K rister på hodet,
K sliter tydelig med å puste
K er tydelig anspent, har vondt i kroppen

K går ned på kne, kneler
legger seg ned på gulvet og tøyer.
Bevegelsene ligner etter hvert mer et bønnerituale.

K (sier disse tingene samtidig med at han tøyer):
Ah, herregud!
Ah, herreguuud!

K begynner å repeterer seg selv.
K begynner å bli ukonsentrert, men fortsetter ritualet.
Etterhvert forsvinner meningen i ritualet.
Ritualet bærer igjen mer preg av å være styrkeøvelser.
Etter hvert gjør han også push-ups.

Pause
E dukker igjen opp på høyre side av veggen, sett fra salen. E beveger seg etter hvert oppover, langs siden av dansematta, og blir stående på sidelinja, nesten som en fotballtrener som hausser opp spillerne.

E (på nederlandsk):
Kom igjen ikke gi deg!

K (på nederlandsk):
Slapp av

E (på nederlandsk):
Kom igjen, nå hører du på meg!

K (på nederlandsk):
Ja ja ja, ta det med ro!

K reiser seg opp og fortsetter teksten.

K (til pub):
Jeg vil til Afganistan!
Jeg vil heller ofre meg for en eller annen religiøs sekt, enn å fortsette å bo i Norge.

E (på nederlandsk):
Kom igjen nå!
Mer provoserende!

K (til pub):
Jeg orker ikke mer av dette jævla drittlandet her.
Norge er en politistat.

E (på nederlandsk):
Kjempebra!

K (til pub):
Det norske folk tror de er frie.
I virkeligheten har de ingen frihet i det hele tatt!
Dette landet er ikke noe demokrati.
Det er et dobbeltmoralistisk diktatur.

Vår frihet er bundet opp i moralistenes kjettinger. Staten bedriver overgrep på borgerne gjennom såkalte ”lovendringer”. Det hele er en interkontinental konspirasjon, hvor staten står i ledetog med multikulturalistene. De ønsker å knuse oss med jernhånd og overta landet vårt.

Dere er noen jævla idioter dersom dere tror dere er frie borgere i Norge!

Pause
Lysskift: generelt lys

E løper inn på scenen/dansematta. K går frem. De står sammen, henvendt til publikum.

E (direkte, til pub, på trøndersk):
Hvordan synes dere det funker, er det provoserende eller?
Publikum svarer eller ikke svarer.

E (direkte, til pub, på trøndersk):
Ok, vi har mer…

Både K og E løper bak veggen.
Skjult for publikum av den store veggen, står et stilas. Ikke lenge etter at K og E forsvinner bak veggen kravler en niqab-kledt skikkelse opp på stilaset og kommer til syne på høyden bak/over veggen.

Lysskift: generelt lys
Skikkelsen kravler seg ned.
Kort etter kommer E og K løpende ut på scenen igjen.

E:
Nå kara, var det provoserende eller?
Publikum svarer eller ikke svarer.

Lysskift: tilbake til forrige spillelys
E løper ut på sidelinja igjen og K inntar den samme posisjonen han hadde tidligere. Idet de har inntatt plassene ombestemmer de seg og bytter plass. K løper ut på sidelinja og inntar Es plass mens E inntar posisjonen K tidligere hadde.

E (til pub):
Jeg skulle ønske det ikke var så mye stress i verden. Jeg er skuespiller og jeg må jo kunne puste, men jeg greier det ikke. Aller helst skulle jeg skulle ønske jeg var lege og hjalp sårede og skadde palestinere på vestbredden og gaza.

K (på norsk):
Nei nei nei!!
Mer provoserende!

E (til pub):
Jeg skulle ønske jeg var selvmordsbomber og at jeg kunne sprenge i filler alle jødene!

K (på norsk):
Bra!

E (til pub):
Det hadde faen meg gitt mer mening enn å være kunstner i Norge!

Pause
Lysskift: generelt lys, også i salen
K løper inn på matta. E tar et skritt frem. De står sammen, henvendt til publikum.

E (direkte, til pub, på trøndersk):
Først må jeg bare beklage språkbruken altså. All banningen og det der med jødene, det mener jeg egentlig ikke, det er bare et dramatisk virkemiddel.
Publikum svarer eller ikke svarer

K (direkte, til pub, på trøndersk):
Ble dere provosert eller?

E (direkte, til pub, på trøndersk):
Kanskje vi skulle prøve noe annet?

Begge to løper ut bak veggen.

Blir stående der en stund i ro på forscenen, før han kaster av seg hetta, åpner munnen og sier, med latter i stemmen:

A:
Har dere hørt om den heterofile presten som dro ut for å spotte nakne damer eller?
(Kort pause)

A:
Presten dro på strippeklubb, men der spotta han ingen han likte.
(kort pause)
Inntil han spotta Gud.
(trommevirvel)
Presten sa selv han var hetero, men jeg synes nå han var mest blasfemi

A snur seg, går tilbake og forsvinner.

E og K løper inn på scenen igjen.
Deretter inntar K plassen på scenen og E plassen på sidelinja utenfor dansematta.

K:
Fy faen jeg gleder meg til å arve mamma og pappa.
Det blir så jævla digg det!

Kort pause

E (på norsk):
Itj bann gutt!
Pause

K (på norsk til E):
Er du faren min eller?

K (til pub):
Det er et jævla overgrep, hele dette jævla feministlandet Norge, de er homoer alle sammen.

E (til K):
Itj bann gutt!

K:
Jeg skal faen meg en dag slå så jævla hardt tilbake på staten at staten kommer til angre. De skal faen meg ha oss til å tro at vi er frie borgere, men i virkeligheten er vi detaljstyrt av statens jerngrep som strammer taket rundt strupen og er mer opptatt av å kontrollere folks privatliv enn å fengsle kriminelle.

E (på norsk):
Itj bann gutt!
E kommer inn på dansematta.

K (til E):
Bare la meg være i fred!

E (kraftig til K):
Du ska faen itj bryt med tradisjonan!
Hold pusten, din jævla pyse!
Ned på gølvet.

K (til E):
Nei!

E slenger K ned på gulvet.
E står over ham og skriker.

E (til K):
Du har å høre på faren din når jeg snakker til deg!

Pause
Lysskift: generelt spillelys

K reiser seg opp fra gulvet.
Både K og E henvender seg til pub.

K og E (til pub, med et smil om munnen):
Var det provoserende eller?

Kort pause
E og K løper igjen ut bak den svarte veggen.
E og K klatrer opp på høyden/stilaset bak veggen, der den niqabkledte stod tidligere.

Lang pause

Dette er en stor dag. Idag er nemlig manus til forestillingen Uten Genser ferdig, og det er nesten scenografien også. Det vil si, manus kommer nok til å endres en hel del, men det er ganske fantastisk å ha forestillingens strekk, fra begynnelse til slutt, klar før prøvene begynner. I de tidligere prosjektene mine har det vært en uttalt målsetning å utvikle manus underveis, men i dette prosjektet har jeg tatt et bevisst valg om å forsøke det motsatte, bare for å se hva dette gir til prosessen. I de tidligere prosessen har jo skuespillerne påvirket manusutviklingen i stor grad, så det blir spennende å begynne å jobbe med skuespillerne denne gangen.

Vi begynner prøver med skuespillerne mandag 30. april i Sorialabs lokaler på Torshov, og i skrivende stund satser jeg på å ha første prøvevisning for publikum allerede fredag 11. mai kl 13.00. Så om du er interessert i å komme på visning, ta kontakt (via sidens kontaktskjema e.l.) så sier jeg ifra om det blir noe av.

Forestillingen kommer til å ha premiere onsdag 20. juni på Fyrhuset i Lodalen og forestillingens tema er, som jeg tidligere har nevnt på disse sidene, frihet, provokasjon og krenkelse. Mye av Uten Gensers dramaturgi er løst ved å hente inspirasjon fra arbeidet med Seksuell Empati vol. 1 – Handlinger.
På bildene: scenograf Jennie Hagevik Bringaker og teknisk hødving Kristjan Belgau snekrer scenografi.

Og her, kjære publikum, kan du eksklusivt lese åpningen av forestillingen Uten Genser:

E (på nederlandsk):
Er det noen som forstår hva jeg sier?

Publikum svarer, eller ikke svarer.

E (på nederlandsk):
Om det er noen her i salen som forstår nederlandsk, ber vi om at disse rekker opp hånden nå.

Publikum svarer, eller ikke svarer.

E (på nederlandsk):
Om to eller flere i salen snakker nederlandsk vil dere nemlig utgjøre en språklig minoritet, og vi vil i så fall forsøke å legge forestillingen til rette for dere.

Forstår dere?

Publikum svarer eller ikke svarer
Pause

E (på trøndersk):
E det non som forstå ka æ sei, elle?
Rekk opp hånda den som forstår!

Pause
Publikum rekker opp hånda.

E (på trøndersk, om noen rekker opp hånda):
Det e kjæmpebra det kara!

E beveger seg rundt høyre kant av dansematta, sett fra salen, og forsvinner til slutt bak den store veggen.

K står på bakscenen, bare så vidt synlig i lyset.
Lang pause

K (til pub):
Alle har vi en eller annen gang hatt foreldre.

Vært en del
av en familie.

Ligget i mors mage
og engang tilhørt et hjem

K tar noen skritt frem

K (til pub):
Alle har vi gått på skole
og deltatt i et fellesskap

Vi har alle
en eller annen gang
uten å ville si det høyt
hatt jævlig vondt

Pause
K strekker litt på nakken
Kort pause

K:
Jeg venner meg
til å dele det opp

Jeg venner meg
til å takle alle disse småtingene
som egentlig ikke betyr noen verdens ting.

Jeg takler det å stå opp hver eneste morgen.

Lys: blått lys og skygge, harde kontraster. Et lite rødt blinkende lys.

K hever hendene over hodet.
Slipper dem ned.
Gjør en bevegelsessekvens. Denne skal jeg lage et fysisk utkast til.
Stikkord for sekvensen er vondt i kroppen.

K (til pub):
Vi omgir oss med
venner og uvenner.

Guttegjenger.
Og ensomhet.

Hver dag.
Hele året.

Det å ha vondt i magen.

Det å ha sitt eget rom med fire vegger og en dør man kan lukke.

I Norge.
Innrammet i hjemmet.

K tøyer nakken, fortsetter bevegelsessekvensen – stikkord; vondt i kroppen.

K (fortsetter):
Alle har vi noen ganger stiv nakke og alle har vi hørt disse småtingene som blir sagt,
men som egentlig ikke betyr noen verdens ting, og som vi av en eller annen jævla grunn ikke klarer å glemme.
(roper): Jeg skulle faen meg ønske jeg hadde vokst opp på vestbredden eller gazastripen eller krigsherjede Afganistan eller noe sånt helvetes sted!!

Herreguud, jeg skal faen meg … ÅH! Knuse noe eller.. sprenge meg selv eller…
ÅH! Herreguud jeg skulle ønske jeg greide å puste normalt!
Åh!! Herregud, herregud, herreguuuud!

Nå er jeg kommet godt og vel halvveis med manus til forestillingen Uten Genser. Denne gangen har jeg stor tro på at teksten i seg selv kommer til å bære forestillingen, og det er slettes ikke hver gang. Om du som leser dette ønsker å lese et utkast, send meg en mail via kontaktskjema eller legg igjen en kommentar, så legger jeg ut noe!!

Uten Genser er en forestilling som tematiserer provokasjon, frihet og krenkelse. Det er Flaatenbjørk kompani som produserer forestillingen og undertegnede skriver og regisserer. Scenograf for forestillingen er Jennie Hagevik Bringaker, tekniker er Kristjan Belgau, dramaturg: Carl Jørn Johansen. Skuespillere: Anders Rummelhoff, Kenneth Homstad og Erlend Hammer Hanssen.
Jeg er igang med å skrive manus og Jennie er igang med scenografi (se bilde).