Mandag 10. februar

Idag hadde vi vår første dag i møte med elever fra Ekeberg skole Det var en overveldende opplevelse. Vi møtte elevene i to grupper, først en gruppe med førsteklassinger, deretter en gruppe med andre- og tredjeklassinger. Oppgaven vår var utgangspunktet enkel. Vi skulle få med oss elevene på å leke Har’n, uten å introdusere leken med ord. Vi skulle simpelthen leke og å åpne leken slik at publikum selv fikk lyst til å være med. Publikum ble sluppet inn i rommet puljevis, to og to av gangen.

Neste oppgave var å introdusere karakterene i Landet Kandisia.

Første gruppe var stille en lang stund, og bare stod og så på. Men når de til slutt bestemte seg for å delta i leken, var det til gjengjeld full rulle, og det tok ikke lang tid før alle hadde Har’n samtidig og ingen helt visste hva som foregikk. Vi nådde derfor aldri frem til noen introduksjon av karakterene i Kandisia.

Før vi slapp inn den andre gruppen gjorde vi noen justeringer, som blant annet handlet om plassering i rom og at vi skuespillerne var tydeligere i leken, nærmere bestemt at vi hele tiden sørget for at alle var klar over hvem som «hadde den» og sånn sett ga et tydeligere fokus i rommet. Med den andre gruppen greide vi å ivareta rommets fokus, og greide også så smått å etablere karakterene.

scesamlogo

SceSamverksted uke 1

scesamlogo

I denne SceSambloggen kan du følge prosessen med utforskning av interaktivitet i forbindelse med at vi nå gjør et forprosjekt til forestillingen Gåkke an!?.

SceSamverksted uke 1 – mandag 10. til fredag 14. februar
Tema for workshoppen er:

Hva slags rammer trenger pub for å føle seg fri til å medvirke?

Vi hopper i det og har visninger for publikum allerede første dag. Mandag, torsdag og fredag besøker vi Ekeberg skole og tester ut hvordan vi kan få barna til å medvirke. På fredag skal vi leke har’n med 55 unger, det blir sprøtt!
Jeg gruegleder meg!!

Gåkke an!?

Gåkke an!? har fått en litt trøblete start på det nye året ettersom Kulturrådet ikke har bevilget støtte i forrige søknadsrunde. Når slikt skjer er det bare å puste litt, legge en ny strategi og skrive ny søknad. Det kan være lettere sagt enn gjort. Kommer sterkere tilbake om et par uker.

På’n igjen

Etter godt å vel åtte måneders fraværblir det godt å komme seg på scenen igjen!
I kveld blir det en tur ned på lageret for å sjekke at utstyret fortstatt er inntakt, og imorgen kveld rigger vi bilen og kjører til Hamar. Opprigg på Løten kino kl 8.00. Gleder meg masse, Løten here we come!

Svar til Julia Brännström

Ifølge Fpu mener Julia Brännström norske kunstnere syter, og at det ikke er mange voksne mennesker som får betalt med å drive med sin egen hobby. Se saken her.

HER ER MITT TILSVAR:
http://youtu.be/VdR8dNUsFx0

Kjære Julia
Jeg er scenekunstner og har mottatt kunstnerstipend i flere år.

Du uttalte nylig at det ikke er mange voksne mennesker som får betalt for å drive med sin egen hobby, og tidligere har du sagt at vi kunstnere kjører sugerøret vårt ned i lommebøkene til folk flest. Med dette gir du uttrykk for en svært begrenset forståelse av kulturpolitikk, Julia Brännström.

Jeg tror ikke du er dum, Julia. Jeg tror du utmerket godt vet hva du driver med. Du er på jakt etter oppmerksomhet, og du bruker en spisset retorikk for å oppnå denne oppmerksomheten. Det er litt som om jeg skulle begynne å kommentere på ditt utseende istendenfor å diskutere politikk med deg. Eller som om jeg skulle sette med ned å bæsje i all offentlighet, bare for å få oppmerksomhet.

Dette er en platt form for retorikk.
Dette er en fordummende form for retorikk.
Det er en form for drittretorikk som ikke hører hjemme i det offentlige rom.

Det er mange ting som kan forbedres i dagens kulturpolitikk, og jeg diskuterer mer enn gjerne kunst- og kulturpolitikk med deg, men da må vi begynne et annet sted en på dass.

Vi trenger ikke bli enige. Det vi trenger, det samfunnet, og Norge idag trenger, er politikere som både har god kjennskap til kunsthistorien og til samtidskunsten, og som på en nøyansert måte greier å sette ord på de poltiske valgene de må ta i det kulturpolitiske feltet.

Den norske offentligheten trenger ikke mer drittretorikk.
Den norske offentligheten trenger et mer avansert språk for å snakke om kunst.

Jeg håper du evner å uttrykke deg mer nøyansert neste gang du skal uttale deg om statens kunstnerstipend, og jeg håper at du greier få på plass en ny retorikk til neste gang du skal ut å diskutere kulturpolitikk.

vennlig hilsen
Jarl Flaaten Bjørk
scenekunstner

Permisjon

Jarl Flaaten Bjørk er fortiden i pappapermisjon og kompaniet er derfor midlertidig ute av drift.

ENIMAGE1365672712317

Ting begynner å bli klarere

ENIMAGE1365672712317
Flaatenbjørk kompani er fortiden inn i et forprosjekt med forestillingen Gåkke an!?
Og etter å ja jobbet med prosjektet litt ting og fra siden februar begynner til å bli klarere og klarere.

Her er status i prosjektet pr. 11.04.13:

HVA
Når en elev bryter skolens regler kan dette ha flere årsaker. Noen regelbrudd skyldes at man ikke forstår reglene, og konskevensen av å bryte dem. Andre regelbrudd kan skyldes at man ikke aksepterer de gjeldende regler, og andre igjen kan skyldes at reglene er vanskelig å overholde, eller lette å glemme. Med prosjektet Gåkke an!? ønsker Flaatenbjørk kompani å utforske barns ulike holdninger til skolens regler, ulike måter å forholde seg til regler på, årsakene til, og konsekvensen av bryte dem.
Dette prosjektet er et forsøk på å lage samtidsrelevant (politisk) teater for barn fra seks til åtte år. Med dette prosjektet ønsker kompaniet, gjennom å betrakte skolen som et samfunn i miniatyr, å sette fokus på hva som skjer i samfunnet når man har ulike oppfatninger av hvordan man skal forholde seg til samfunnets normer og regler.
Videre ønsker vi å utforske hvorvidt det finnes normer og regler i vårt eget samfunn, Norge i dag, som vi tar for gitt og som vi derfor implisitt forventer at andre, uten motforestillinger, skal akseptere.

HVORDAN
Forestillingen skal baseres på hverdagshistorier og mer eller mindre dramatiske dilemmaer hentet fra barnas skolehverdag.
Jeg ønsker å betrakte skolen som et samfunn i miniatyr. Skolen er en verdensdel, og de ulike klassene er ulike land.

Forestillingen skal ha to fiksjonslag:
1. Skuespillerne, som seg selv, på besøk på skolen, i lek med publikum.
2. Et fiktivt univers der publikum blir kjent med figurene Norm, Regel og Kakadue.
I begge lagene er det direkte kontakt mellom scene og sal (hele tiden).

ENIMAGE1365672731500
Lag 1:
Forestillingen begynner i lag 1 med at publikum kommer inn i rommet, og for å komme inn i rommet må publikum forholde seg til visse regler, som at de må ta av seg på bena, og gå baklengs to og en halv meter. Skuespillerne ønsker barna velkommen og forklarer disse reglene. Skuespillerne er lekeledere og forestillingens grunnsituasjon er situasjonen her og nå, med skuespillerne i lek med publikum.

Lag 2:
Et univers bestående at tre figurer/karrakterer, som kommer på besøk til vår verdensdel (altså skolen).
Disse heter Norm, Regel og Kakadue og spilles av de tre skuespillerne.
Det er ikke én lineær historie som utspiller seg, men mange enkeltscener.

Telemark igjen

Vi trodde jo vi var ferdige med Telemark i høst, men ettersom det gikk så bra med Seksuell Empati vol. 1 på turne i høst, og grunnet avlysninger av en annen forestilling i Telemark, var det sterkt ønsket at vi kom tilbake. De kommende to ukene skal vi turnere i området rundt Bø og Seljord. Følg med på bloggen, så får du se og høre hvordan det går med oss!