I dag hadde vi et flott øyeblikk. Det vil si, i dag hadde vi en helt ny variant av forestillingen, der alle scenene igrunn ble forandret i samspill med publikum og rommet. Det var nydelig!
Vi er for tiden på turne i Vestfold (fra 3. mai – 9. juni) og i dag har vi spilt to forestillinger for Kvelde skole i Kveldehallen.
Kveldehallen er en svær idrettshall, og vi har spilt i slike fra før, men det som var unikt med denne, var at denne hallen hadde den absolutt dårligste akustikk noen hall vi har spilt i tidligere har hatt. Snakket man ørlite granne høyt i denne hallen ble det klang. Det holdt med å heve stemmen til litt over normal prat. Og klangen forble i rommet. I flere sekunder.
Vi spilte den første forestillingen for tredje og første klasse, den andre for fjerde og andre. Den første forestillingen var krevende; samspillet med barna ble forvansket av at vi simpelthen ikke hørte hva de sa, på grunn av all klangen i rommet. Vi skuespillerne måtte hekle tiden justere pausene mellom replikkene slik at klagen ga seg før neste replikk. I tillegg til klangen var hallen stor, og barna satt derfor også mer spredt enn vanlig, noe som første til at vi måtte snakke høyt for at de skulle høre oss.
Før vi skulle gå igang med andre forestilling måtte vi derfor ha et lite krisemøte.
Vi besluttet at vi, før forestilling, skulle gi lærere og barn beskjed om at akustikken (ekkoet) i rommmet nå skulle inn i, var kraftig og at vi alle derfor måtte være klar over dette når vi snakket. Videre avtalte vi med lærerne at vi skulle sitte i en halvsirkel, ganske tett, i stedet for på en lang linje.
Alle scenen ble spilt med lav stemme tett opp til publikum, så tett som mulig, slik at alle kunne høre oss uten at det ble klang. Noe som i sin tur også ledet til at også barna også inntok en neddempet tone.
Alle disse tingene førte til en nydelig opplevelse, med en nydelig gjeng.
Tusen takk til dere alle sammen!
