Tusen takk for en fin snøfull uke i Mo i Rana.
Vi gleder oss til å komme tilbake tilbake om havanna uke!
Kandisia for 5. til 7. klasse i Oppegård
Denne, neste uke og uke 11 er vi på turne med Kandisia i Oppegård (Akershus fylke).
I Oppegård spiller vi Kandisia for første gang for elever fra 5. til 7. klasse. Og det har vært utrolig gøy. Med disse elevene blir debatten om invandringspolitikken hevet til et høyere nivå (enn med 1. – 4. klassingene). De siste fire dagene har vi spilt 7 forestillinger. Av disse 7 forestillingene endte 2 med at Kakadue måtte tvangsreturneres.
Noe annet disse elevene har lært oss: Mannequin challenge.
Femte til sjuendeklassingenes umiddelbare respons på frys-leken var at denne leken var mannequin challenge (sjekk det på youtube). Det har vi tatt med oss, og «Stemmen» annonserer nå derfor frysleken som mannequin challenge. Hermegåsa er på tilsvarende måte blitt til en slags dabbing-session.
Vi har kost oss veldig denne første uka i Oppegård, og gleder oss til flere uker med Kandisia for 5. – 7. klasse.
Takk for oss Østfold
Tusen takk for fine fire uker helt øst i landet (også kjent som Halden). Vi kommer gjerne tilbake!
Nå tar vi 3 ukers pause før vi turnerer Akershus etter vinterferien. Det gleder vi oss veldig til. I Akershus skal vi spille for litt eldre barn. Barn fra 5. – 7. trinn. Det blir spennende å se hva alderen gjør med samtalen rundt hvorvidt Kakadue skal få bli eller ikke.
Vi gleder oss til spennende samtaler.
To uker på vei
Nå er vi i ferd med runde av andre, av totalt fire uker, med Kandisia i Østfold.
I dag var vi så langt øst at Talkmore ønsket oss velkommen til Sverige.
Takk for oss Kornsjø og
Prestebakke skole!
Godt nytt år!
-og takk for et fint 2016!
Det har vært et lærerikt år, med mange fine erfaringer med både barn og voksne. Ved siden av Flaatenbjørk kompanis turne med Kandisia har jeg turnert med Barbie-Nils og pistolproblemet, både i Østfold og Buskerud, og med Forskningsprosjekt VI: Sannheten for ungdom i Telemark.
Forskingsprosjekt IV: Sannheten
Det har vært inspirerende å spille Sannheten igjen. Dette er en forestilling med utrolig mye tekst og mye presist bevegelsesarbeid, og om ikke timingen og presisjonen sitter, faller forestillingen fort sammen. For at forestillingen skal fungere optimalt, er det et viktig poeng at ungdommen catcher greia / forstår at vi er kunstnere som gjør narr av kunstnere, og ikke bare tæmme kunstnere. Det er her timing og presisjonen i tekst og bevegelse blir spesielt viktig. Og det fine med å gjenoppta en forestilling er at man møter gammelt materiale med et nytt blikk- Og finner nye små punkter i materialet som kan presiseres. Da vi spilte Sannheten i høst opplevdes materialet for min del, som utøver, plutselig mye mer integrert enn tidligere, hvilket var en stor befrielse, som ga overskudd, både personlig og til forestillingen. Takk for et fint samarbeid Eirik, Geir og Kenneth! Forestillingen spilles forøvrig i Asker kulturhus søndag 29. januar kl 19.00, for de som vil komme å se.
Barbie-Nils og pistolproblemet
I Østfold og Buskerud har jeg fremført boka Barbie Nils og pistolproblemet for barn fra første til fjerde klasse. En utrolig lærerik jobb. Det er så mange rare, fine og underlige møter. Jeg treffer så mange fine barn, fine voksne, og… ja, dette er kanskje det mest underlige… at jeg innimellom treffer noen lærere som .. hvordan skal jeg si det…? Det virker som de er mer opptatt av å disiplinere barna, enn å la barna oppleve forestillingen… Det er litt unødvendig, for å si det mildt. Og ikke minst; litt vanskelig å forstå. Eller egentlig kanskje ikke så vanskelig å forstå. Jeg tror egentlig for en stor del det skyldes lærernes egne usikkerheter og tilkortkommenheter.. Det er uansett rart, men også lærerikt. Jeg lærer mye om hvordan jeg ikke skal opptre som pappa selv..:)
Skolene er forskjellige. Svært forskjellige. Både skolene, klassene og lærerne er forskjellige, men sånn er det jo også livet. Vi mennesker er alle forskjellige, og ingen metode kan endre dette. Vi er alle like i vår ulikhet… Det å sitte alene som skuespiller å lese bok for barn, er en slags essens av formidling, synes jeg. Ingen scenelys, ingen teknikk eller kostyme. Kun publikumskontakt og et innhold i et på forhånd raffinert formspråk. Jeg lærer mye om å være skuespiller av å sitte sånn helt alene foran et ungt publikum uten noe annet enn en bok og to rekvisitter.
Kandisia
Kandisia har i 2016 vært på veien 18 uker fordelt på fylkene Oppland, Hedmark og Telemark, og jeg vil med dette takke tekniker Kristjan Belgau og skuespillerne Anders Rummelhoff og Solveig Laland Mohn og ikke minst Marina Popovic, som vikarierte for Solveig i Hedmark og Oppland i høst. Tusen takk folkens! Takk for et flott samarbeid!
Vi hadde mange fine dager på veien med denne forestillingen. Det har vært utrolig gøy, både innad i kompaniet og sammen med barna. Særlig spennende har det vært de gangene barna har vært i tvil om det er riktig å tvangsreturnere Kakadue eller ikke. Vi har hatt mange spennende samtaler med barna, og jeg må si: da jeg lagde dette stykket var målet å vise at også tvangsretur har en «rettferdig logikk», men etter alle disse møtene med barna er jeg nesten i ferd med å snu. Barna bærer på en så dyp medmenneskelighet, som det er mye å lære av. Ikke desto mindre: Det er jo også svært interessant de gangene barna har ment at det er riktig å sende Kakadue hjem. I disse tilfellene har forestillingen endt med nettopp dette, at Kakadue må reise.
I dag har vi testet teknikken og i morgen er det gjenopptakelsesprøver, for neste uke går Flaatenbjørk kompani igang med en ny omfattende Kandisia-turne. Vi turnerer de neste fire ukene i Østfold, deretter tar vi tre ukers pause før vi går i gang med tre uker med Kandisia i Akershus, etterfulgt av tre uker med Kandisia i Nordland. Etter påske er det fem uker i Vestfold gjennom hele mai og inn til og med første uka av juni før vi avslutter med en fire dagers turne under Max Mini Midi i Bergen fra 13. – 16. juni.
Og for de av fylkene som vurderer å booke Kandisia for neste år; vi er allerde igang med bookingen for høsten 2017.
Nå gleder vi oss til å spille. Godt nytt år alle sammen!
Kjære Sylvi
På din blogg, under innlegget du kaller «Hvem er denne personen de snakker om?», skriver du at mange ønsker å fremstille deg som «hjerterå, følelsesløs og kald», og henviser til en sak om på tv2.no, som dreier seg om en gutt som har blitt kastet ut av Norge.
Jeg tror ikke folk flest ønsker å fremstille deg som hjerterå og følelsesløs.
Folk flest ønsker å diskutere norsk asylpolitikk og norske myngdighetes praksis med tvangsretur av asylbarn.
Dette handler ikke om deg og din person
Det er norske myndigheters praksis med tvangsretur av asylbarn folk flest vil til livs. Det er denne praksisen som er «hjerterå, følelsesløs og kald». Dette dreier seg utelukkende om den politikken du fører (og som AP tidligere også har ført).
Om det er slik at unge gutter og jenter vokser opp i Norge med foreldre som enten har løyet eller på andre måter sveket asylinstituttet, så er ikke dette barnets ansvar. Det er en kombinasjon av foreldrenes ansvar (som har løyet/trenert) og norske myndigheters ansvar, som ikke har greid å håndtere utvisningen på en god og effektiv måte.
Norske myndigheters ansvar er ditt ansvar
Norske myndigheter har stor makt over et lite barn som står i fare for å bli tvangsreturnert.
Du har, i kraft av din posisjon, stor makt i disse sakene. Forvalt denne godt. Se barnet.
Om du ikke ønsker å fremstå som «hjerterå, følelsesløs og kald», vis oss at du ser barnets rolle i dette. Norske myndigheters ansvar er også ditt ansvar, og i den posisjonen du nå innehar er det opp til deg å forvalte dette ansvaret. Ta ansvar for barnet. Ta vare på barnet. Vis oss, folk flest, at den norske asylpolitikken ikke er så «hjerterå, følelsesløs og kald», som vi får inntrykk av.
Takk for oss Oppland!
Takk for fine 3 uker i Oppland denne høsten.
Og veldig hyggelig med så mange gode tilbakemeldinger!
Espaboller på Espa skole
Idag fikk vi servert Espa-boller på Espa skole. Fantastisk!! Det var en skikkelig fin gjeng på Espa, både elever og lærere. Og en flott gymsal. Når det både er blendingsgardiner, gode strømforhold og bra akustikk, da snakker vi bra gymsal. Jeg elsker (gode) gymsaler. Og gode boller.
(ps. barna ga tillatelse til å poste bildet).
Uke 38 på turne med Kandisia
Tusen takk til alle for en strålende uke!
Vi begynte denne ukas Kandisia-turne i Hedmark med fire fine forestillinger på Arstad skole. Deretter gikk turen til Kvam og Harpefoss skule Oppland. Mye flotte barn og lærere.
Vi har verdens beste jobb!!
Kandisia på Showbox
Tusen takk til alle barna fra 4A og 4B fra Ruseløkka skole. Vi hadde det kjempefint med dere idag!