Onsdag 12. februar

Å tenke struktur
Under mandagens visning merket vi fort at det ikke var noe vanskelig å få med seg barna på å leke Har’n (sisten). Det slo oss at det å leke leker funker som bare det om du vil ha med deg barna inn i en likestilt situasjon. Samtidig merket vi også at det var fort gjort å miste kontrollen.

Dette med å miste, gi og tape kontrollen merker vi med en gang er et sentralt spørsmål i arbeidet med interaksjon og medvirkning. Skal publikum medvirke, uten å bare bli manipulert til å tro de medvirker, er man nødt til å gi ifra seg kontrollen. Men hvor langt kan vi gå? Og hvor langt bør vi gå? Og hvordan kan vi lage en struktur der publikum noen ganger er frie og noen ganger blir ledet av oss?

Vi brukte både tirsdagen og onsdagen i studio på å rendyrke en struktur bestående av leker. Tanken er at om vi lager en struktur bestående velkjente leker, så vil barna både kunne ha det gøy, og samtidig “improvisere” fritt. Vi, som skuespillere, kunne i tilegg bruke leken til å spille ut scener om rettferdighet.

Strukturen vi kom frem til på var omtrent som følger:
1) Har’n
2) Stiv heks
3) En to tre grønt rødt lys
4) Gruppen deles i 3 grupper – Kort monolog for hver gruppe
5) Distputt om hvilken lek vi skal leke (som inkluderer publikum)
6) Hermegåsa
7) Nasjonaltog
8) Nasjonaldagstale (holdt av skuespillerne og/eller barna)

Mandag 10. februar

Idag hadde vi vår første dag i møte med elever fra Ekeberg skole Det var en overveldende opplevelse. Vi møtte elevene i to grupper, først en gruppe med førsteklassinger, deretter en gruppe med andre- og tredjeklassinger. Oppgaven vår var utgangspunktet enkel. Vi skulle få med oss elevene på å leke Har’n, uten å introdusere leken med ord. Vi skulle simpelthen leke og å åpne leken slik at publikum selv fikk lyst til å være med. Publikum ble sluppet inn i rommet puljevis, to og to av gangen.

Neste oppgave var å introdusere karakterene i Landet Kandisia.

Første gruppe var stille en lang stund, og bare stod og så på. Men når de til slutt bestemte seg for å delta i leken, var det til gjengjeld full rulle, og det tok ikke lang tid før alle hadde Har’n samtidig og ingen helt visste hva som foregikk. Vi nådde derfor aldri frem til noen introduksjon av karakterene i Kandisia.

Før vi slapp inn den andre gruppen gjorde vi noen justeringer, som blant annet handlet om plassering i rom og at vi skuespillerne var tydeligere i leken, nærmere bestemt at vi hele tiden sørget for at alle var klar over hvem som “hadde den” og sånn sett ga et tydeligere fokus i rommet. Med den andre gruppen greide vi å ivareta rommets fokus, og greide også så smått å etablere karakterene.

scesamlogo

SceSamverksted uke 1

scesamlogo

I denne SceSambloggen kan du følge prosessen med utforskning av interaktivitet i forbindelse med at vi nå gjør et forprosjekt til forestillingen Gåkke an!?.


SceSamverksted uke 1 – mandag 10. til fredag 14. februar
Tema for workshoppen er:

Hva slags rammer trenger pub for å føle seg fri til å medvirke?

Vi hopper i det og har visninger for publikum allerede første dag. Mandag, torsdag og fredag besøker vi Ekeberg skole og tester ut hvordan vi kan få barna til å medvirke. På fredag skal vi leke har’n med 55 unger, det blir sprøtt!
Jeg gruegleder meg!!

Gåkke an!?

Gåkke an!? har fått en litt trøblete start på det nye året ettersom Kulturrådet ikke har bevilget støtte i forrige søknadsrunde. Når slikt skjer er det bare å puste litt, legge en ny strategi og skrive ny søknad. Det kan være lettere sagt enn gjort. Kommer sterkere tilbake om et par uker.

ENIMAGE1365672712317

Ting begynner å bli klarere

ENIMAGE1365672712317
Flaatenbjørk kompani er fortiden inn i et forprosjekt med forestillingen Gåkke an!?
Og etter å ja jobbet med prosjektet litt ting og fra siden februar begynner til å bli klarere og klarere.

Her er status i prosjektet pr. 11.04.13:

HVA
Når en elev bryter skolens regler kan dette ha flere årsaker. Noen regelbrudd skyldes at man ikke forstår reglene, og konskevensen av å bryte dem. Andre regelbrudd kan skyldes at man ikke aksepterer de gjeldende regler, og andre igjen kan skyldes at reglene er vanskelig å overholde, eller lette å glemme. Med prosjektet Gåkke an!? ønsker Flaatenbjørk kompani å utforske barns ulike holdninger til skolens regler, ulike måter å forholde seg til regler på, årsakene til, og konsekvensen av bryte dem.
Dette prosjektet er et forsøk på å lage samtidsrelevant (politisk) teater for barn fra seks til åtte år. Med dette prosjektet ønsker kompaniet, gjennom å betrakte skolen som et samfunn i miniatyr, å sette fokus på hva som skjer i samfunnet når man har ulike oppfatninger av hvordan man skal forholde seg til samfunnets normer og regler.
Videre ønsker vi å utforske hvorvidt det finnes normer og regler i vårt eget samfunn, Norge i dag, som vi tar for gitt og som vi derfor implisitt forventer at andre, uten motforestillinger, skal akseptere.

HVORDAN
Forestillingen skal baseres på hverdagshistorier og mer eller mindre dramatiske dilemmaer hentet fra barnas skolehverdag.
Jeg ønsker å betrakte skolen som et samfunn i miniatyr. Skolen er en verdensdel, og de ulike klassene er ulike land.

Forestillingen skal ha to fiksjonslag:
1. Skuespillerne, som seg selv, på besøk på skolen, i lek med publikum.
2. Et fiktivt univers der publikum blir kjent med figurene Norm, Regel og Kakadue.
I begge lagene er det direkte kontakt mellom scene og sal (hele tiden).

ENIMAGE1365672731500
Lag 1:
Forestillingen begynner i lag 1 med at publikum kommer inn i rommet, og for å komme inn i rommet må publikum forholde seg til visse regler, som at de må ta av seg på bena, og gå baklengs to og en halv meter. Skuespillerne ønsker barna velkommen og forklarer disse reglene. Skuespillerne er lekeledere og forestillingens grunnsituasjon er situasjonen her og nå, med skuespillerne i lek med publikum.

Lag 2:
Et univers bestående at tre figurer/karrakterer, som kommer på besøk til vår verdensdel (altså skolen).
Disse heter Norm, Regel og Kakadue og spilles av de tre skuespillerne.
Det er ikke én lineær historie som utspiller seg, men mange enkeltscener.

Gåkke an!?

Flaatenbjørk kompani utvikler for tiden forestillingen Gåkke an!?, som skal bli en forestilling for barn fra seks til åtte år. Forestillingen kommer til å ha premiere høsten 2014.

Tema for forestillingen er barns forhold til regler og prosjektet er et forsøk på å lage samtidsrelevant (politisk) teater for barn fra seks til åtte år, og for tiden intervjuer vi skolebarn om deres forhold til skolens regler.

Kom gjerne med tips til skoler som vi kan samarbeide med!
Forestillingen har kommet med i SceSam, verksted for interaktive dramaturgier. For mer info om prosjektet, klikk her.

Samarbeid mellom Flaatenbjørk kompani og SceSam

Våren 2013 er prosjektet også en del av SceSams verksted for interaktive dramaturgier. Målet med dette samarbeidet er å bli kjent med, og prøve ut, interaktive dramaturgier i praksis, på gulvet. Erfaringene som springer ut ifra denne utprøvningen tar vi med inn i produksjon av forestillingen Gåkke an!?. Lisa Marie Nagel og jeg, Jarl Flaaten Bjørk, hadde vårt første møte fredag 1. februar, og deretter har jeg deltatt på symposiumet i regi av SceSam, fredag og lørdag 1. og 2. mars. Symposiet var inspirerende og, slik det ser ut nå, kommer mye av erfaringen i arbeid med Sara Tostrup Jensen (som både holdt foredrag og workshop) til å prege arbeidet med forestillingen Gåkke an!?.

Den 23. – 25. mai og den 28. – 30. mai avholder SceSam og Flaatenbjørk kompani det første verkstedet sammen. Verkstedet er et spleiselag der Scesam dekker honorar til skuespillere og scenograf, mens Flaatenbjørk kompani dekker honorarer til dramatiker/regissør. Målet med verkstedet er å teste ut og bli kjent med ulike måter å bidra til barns medvirkning.

Følgende skal delta på dette verkstedet:
Scenograf: Jennie Hagevik Bringaker
Skuespillere: Anders Rummelhoff + 2 skuespillere til (TBA)
Regissør/Dramatiker: Jarl Flaaten Bjørk
Tekniker: Kristjan Belgau (kun i deler av verkstedet)

Verkstedet varer i seks dager. Fem av disse dagene ønsker jeg å ha publikum tilstede, og hver dag ønsker jeg å teste ut ulike former for interaktivitet. For å konkretisere arbeidet har jeg formulert følgende tre begrep:
– Improvisert interaktivitet
– Planlagt interaktivitet
– Direkte interaktivitet

Med improvisert interaktivitet mener jeg et type medvirkning som foregår underveis i forestillingen, og oppstår spontant i det øyeblikk det kommer umiddelbare tilrop fra salen som skuespillerne plukker opp og så begynner å improvisere over. Med planlagt interaktivitet mener jeg en type interaktivitet der skuespillerne enten stopper opp forestillingen, eller på annen måte lar publikum bestemme hva slags vei forestillingen skal ta videre, og med en direkte interaktivitet mener jeg en type interaktivitet der skuespillerne stiller spørsmål til publikum og faktisk går i dialog med publikum, uten å vite hvilken vei dialogen skal ta.

Den føreste verkstedsdagen er uten publikum. Denne går med til å sette de medvirkende inn i prosjektet. De fem resterende dagene kommer det et nytt publikum hver dag. For hver av dagene tar vi for oss et ett av interaktivitetsbegrepene ovenfor. Den første dagen utforsker vi for eksempel for oss direkte interaktivitet, den andre dagen tar vi for oss et av de andre begrepene osv. Arbeidsdagen varer fra 09.30-15.00. Planen er å jobbe kjapt, og målet er å utforske de ulike begrepene. I forkant av verkstedet kommer jeg til å skrive en rekke tekster (skrevet med tanke på Gåkke an!?). Disse tekstene skal vi jobbe med, men i dette verkstedet er fokus først og fremst utforskning av interaktivitet. Tekstene skal brukes som et verktøy til å utforske interaktivitet med publikum.

Publikum vil ankomme skuespillersentret rundt kl 13.00 – 13.30, og resten av dagen går med på å teste ut interaktivitet i praksis, på gulvet, i samspill med publikum.
Publikum skal være i alderen seks til åtte år.

Høsten 2013 planlegger Flaatenbjørk kompani og SceSam et nytt verksted. Dette verkstedet skal et litt annet fokus enn det første. Der det første verkstedet har som mål og utforske og bli kjent med interaktive dramaturgier er målet for det andre verkstedet å teste ut scener og materiale fra forestillingen Gåkke an!? på et barnepublikum. På denne måten ønsker vi å teste ut en annen type interaktivitet, noe jeg har valgt å kalle en interaktiv produksjonsprosess. Med begrepet interaktiv produksjonsprosess mener jeg her at man tar publikum med på råd i produksjonsprosessen og lar deres tilbakemeldinger påvirke forestillingens dramaturgi og innhold.

Nå er vi Uten genser igjen

Idag, mandag 22. oktober, begynner vi gjennopptakelsesprøver med Uten genser. Da vi laget forestillingen i vår/sommer var Kenneth Homstad og Erlend Hammer Hanssen med som skuespillere, i tillegg til Anders Rummelhoff. Ettersom de to førstnevnte skuespillerne er opptatt med andre prosjekter i høst øves nå forestillingen opp på nytt i forbindelse med at den skal vises på Showbox 27. november.
De to nye skuespillerne er Håkon M. Vassvik og Kim Atle Hansen, og vi er svært glade for å ha disse med i produksjonen.

Ettersom Uten genser er en forestilling der skuespillerne i stor grad spiller seg selv, vil en endring av skuepillere også innebære en endring av forestillingen som sådann. Jeg, Jarl Flaaten Bjørk, bruker derfor like godt anledningen til å skrive om deler av forestillingen, så for de som så forestillingen i sommmer, kan de glede seg til en litt annerledes begynnelse, midte og slutt.

Vi kommer til å ha gjennopptakelsesprøver i denne uka og i uke 47. I forbindelse med prøvene i uke 47 vil forestillingen spilles i Lodalen (Fyrhuset, Turbinveien 28) kl 19.00 den 22. november. I tillegg vil vi ha visninger for ungdom torsdag kl 13.00 og fredag 23. nov kl 13.00.

Uten Genser høsten 2012

Høsten 2012 spilles forestillingen Uten Genser under scenekunstfestivalen Showbox, på Teater Manu. Ettersom Kenneth og Erlend er opptatt med andre jobber i høst vil Kim Atle Hansen og Håkon Vassvik overta deres roller. I samme slengen kommer vi til å gjøre noen frandringer på forestillingen. Derfor kommer vi i høst til å kjøre en del prøver på Uten Genser, følg med på nettsidene om du er interessert i å høre om hvordan prøvene går.