Posts in category: seksuell empati v2

Seksuell Empati vol. 2 – Identiteter er endelig klar og nå har vi også fått spilt den litt. Dessuten ser det ut til at vi spiller i Sandefjord onsdag 10. juni, det tror jeg blir bra! Legger ut noen bilder av forestilligen, så kan dere se på dem så lenge.

Ferdig er ingenting før det er ferdig, men nå føler jeg vi har knukket koden for forestillingen. Carl Jørn var opp en uke, vi omstrukturerte en del, og nå føles det som om vi har greid å knytte ihvertfall halvparten av idéene opp mot hverandre…

Manus er enda ikke ferdig, men jeg har kladdet den nye versjonen for hånd.. se bilder

Fredag 13. febraur kl 11. oo har vi åpen prøve med Seksuell Empati vol. 2 – Identiteter i studioet vårt i Stockholmsgata 12. Presiserer at dette er en prøve, med manus i hånd, og at vi gjerne tar tilbakemeldinger etterpå. Du er herved invitert, ta med penne og papir.

Om du vil komme, skriv deg opp ved å lage en kommentar til denne saken.

.jarl

Idag fikk vi koblet de tre skjermene opp mot avviklingsprogrammet og de funka som en drøm.

For de som  måtte synes det er interessant; vi kjører Isadora Core på en Macbook Pro, og med mini displayport til DVI kjører vi videosignalet inn i en Matrox triplehead2go som deler videosignalet i 3, videre via 3 DVI-HDMI-overganger og over HDMI-kabel finner videosignalet vei inn i TV’ene. Jeg var i utgansgpunktet veldig usikker på om alle overgangene og sånt skulle ødelegge moroa, men det funka.

På skjermen til venstre ser du 50 Cent, på skjermen i midten nok en musikkvideo, og til høyre live kamera som filmer Kristjan.

Ja da er det fredag og jeg har hatt min første gjennomtråkk på scenen. Forestillingen er langt fra ferdig, men kostymer og scenografien er jo klar.

Forløpet er også klart, et stykke på vei, men det er fortsatt mange huller, ser ut til at det blir mye kostymeskift under denne forestillingen…

Kan jo se selv…

Nå begynner jeg endelig å se helheten av en forestilling, manuset er riktignok ikke ferdig enda, men planen begynner å bli sånn nogenlunde klar. Dette er planen:

Forestillingen åpner med at Kristjan står på scenen ikledd svarte bukser og blazer. Et videokamera filmer publikum idet de kommer inn. Kristjan begynner forestillingen og jeg legger opp til at publikum skal få inntrykk av at det her er Kristjan som er skuespillern. Intill han kler av seg kostymet og vi ser ham i singlett og med maglight i beltet. Kristjan er forestillingens tekniker.

På scenen ligger en stor svart bag. Ut av denne kommer en skapning, gestaltet av megselv. Jeg er litt usikker på kostymet, men da Jennie og jeg diskuterte dette igår landet vi foreløpig på å forsøke med at Skapningen er kledd i rosa trikot og strutteskjørt. Skapningen gjør et rituale (ikke helt klart hva dette dreier seg om enda) og blir til Jarl-karakteren.

Jarl lurer på hvem han. Og etter noen runder med seg selv (her involveres både video, voiceover, Kristjan m.m.) finner han ut at det slettes ikke er det indre som teller. Derfor bestemmer han seg for å iscenesette seg selv som den han egentlig ville være i ungdomstiden, nemlig en The Cure lignende svartkledd skapning.

Kort fortalt går Jarl gjennom tre slike faser med ulike sterotype identiteter; Emo-kid, Hip Hoper og Boy Band artist, før til slutt å lande med å akseptere at ja, jeg er jo fra Bærum, og at jeg følgelig derfor må leve med å være den jeg er; en Bærumsgutt. Og da var det på tide å avslutte forestillingen.

Men forestillingen ender ikke der.

(nå høres dette kanskje ut som et evigvarende show, men planen er jo at dette kommer til å flyte, og om den ikke gjør det, er det jo bare å skrive om, så greit er det), uansett:

Jarl-karakteren ønsker å avslutte forestillingen, men blir isteden avbrutt av Jennie (på video. Jennie har på dette tidspunktet allerede vært med flere ganger på video). Jennie har en monolog hvor hun skjeller ut Jarl for å være en kvasi-kjønns-intellektuell gris (eller no), som illuderer følsom og forståelsesfull, men som egentlig ikke har forstått noen ting om hvordan hun har det. Jennie leverer en lengre monolog om det å vokse opp og det å være ansett som en ressurssterk flink pike. Vidre fortelles historien om hvordan det var for henne å fylle 16 år og bli lovlig og å ha sex for første gang.

Forestillingen er simpelthen nødt til å fortsette. Skapningen dukker opp igjen. Nå i svart kostyme og gjør det samme ritualet en gang til, riktignok uten ballerinaskjørt. Dernet iscensetter Jarl læreren.

Merker nå at dette referatet blir litt vel tørt, men men…

Innimellom slagene er det også videointetvjuer med foreløpig 2 fagpersoner som snakker om identitetsbygging og om homofili.

Lærerkarakterens funksjon er å få frem en del fakta rundt ulike seksuelle identiteter og ulike identiteter generelt, men dette har jeg enda ikke skrevet, så her er ting litt mer i det blå. Forestilligen ender med at den siste karakteren kommer på; den normale heterofile ok flinke og intelligente gutten. Gutten som er sikker på seg selv, som ser seg selv og er god på å lese spillet som foregår mellom «de sterke» og «de svake» i gruppen/klasen, men som gjerne ikke involverer seg, rett og slett fordi han ikke gidder stikke hodet ut og fordi han trives i betrakterrollen.

Denne delen av forestillingen enda ikke skrevet, men cluet her er å ansvarliggjøre normaliteten.

Jepp, slik er planen pr idag, 22. desember. Med forbehold. Imorgen er alt snudd på hodet. For da er det jul.

God jul:)
.jarl

Nå jobber vi på spreng med å bygge scenografi, sånn ser det ut

Denne uka er vi endelig igang med å bygge scenografi. Vi har har nå snart tre lilla plexiglassmontre med skjermer foran og juletrebelysning bak, det kan bli bra:) Videre jobber vi med en slags skriftestolassosiasjon… bilder kommer etterhvert.

Når det gjelder tekstmaterialet så begynner dette etterhvert å ta form, forestillingen skal dreie seg rundt at jeg forsøker å finne ut hvem jeg egentlig er, hvor jeg kommer fra, og via en del utprøvniger/iscenesettelser ender opp med å akseptere at «JA, jeg kommer fra Bærum, og at jeg dypest sett er en sossegutt»… Hvorpå jeg føler at forestillingen er ferdig, intill scenograf Jennie (og forsovet også dramaturg Carl Jørn) på video nekter å la meg avslutte forestillingen.
.. Så da fortsetter forestillingen litt til. Og jeg finner ut av mer..

Det jeg skal gjøre akkurat nå er å ringe to av de involverte fagpersonene og høre om de er interessert i å delta i forrestillingen:)