Tester enda en gang

Tester enda en gang

Tester enda en gangTester enda en gan. Tester enda en gang. Tester enda en gang. Tester enda en gang. Tester enda en gang. Tester enda en gang. Tester enda en gang. Tester enda en gang. Tester enda en gang. Tester enda en gang. Tester enda en gang. Tester enda en gang. Tester enda en gang. Tester enda en gang. Tester enda en gang. Tester enda en gang. Tester enda en gang. Tester enda en gang. Tester enda en gang. Tester enda en gang. Tester enda en gang. Tester enda en gang. Tester enda en gang. Tester enda en gang. Tester enda en gang.

 

Tester enda en gang.

Tester enda en gang. Tester enda en gang. Tester enda en gang. Tester enda en gang. Tester enda en gang. Tester enda en gang. Tester enda en gang. Tester enda en gang. Tester enda en gang. Tester enda en gang. Tester enda en gang. Tester enda en gang. Tester enda en gang. Tester enda en gang. Tester enda en gang. Tester enda en gang. Tester enda en gang. Tester enda en gang. Tester enda en gang.

Kjære Sylvi

På din blogg, under innlegget du kaller «Hvem er denne personen de snakker om?», skriver du at mange ønsker å fremstille deg som «hjerterå, følelsesløs og kald», og henviser til en sak om på tv2.no, som dreier seg om en gutt som har blitt kastet ut av Norge. 

Jeg tror ikke folk flest ønsker å fremstille deg som hjerterå og følelsesløs.
Folk flest ønsker å diskutere norsk asylpolitikk og norske myngdighetes praksis med tvangsretur av asylbarn.
Dette handler ikke om deg og din person
Det er norske myndigheters praksis med tvangsretur av asylbarn folk flest vil til livs. Det er denne praksisen som er «hjerterå, følelsesløs og kald». Dette dreier seg utelukkende om den politikken du fører (og som AP tidligere også har ført).
Om det er slik at unge gutter og jenter vokser opp i Norge med foreldre som enten har løyet eller på andre måter sveket asylinstituttet, så er ikke dette barnets ansvar. Det er en kombinasjon av foreldrenes ansvar (som har løyet/trenert) og norske myndigheters ansvar, som ikke har greid å håndtere utvisningen på en god og effektiv måte.

Norske myndigheters ansvar er ditt ansvar
Norske myndigheter har stor makt over et lite barn som står i fare for å bli tvangsreturnert.
Du har, i kraft av din posisjon, stor makt i disse sakene. Forvalt denne godt. Se barnet.
Om du ikke ønsker å fremstå som «hjerterå, følelsesløs og kald», vis oss at du ser barnets rolle i dette. Norske myndigheters ansvar er også ditt ansvar, og i den posisjonen du nå innehar er det opp til deg å forvalte dette ansvaret. Ta ansvar for barnet. Ta vare på barnet. Vis oss, folk flest, at den norske asylpolitikken ikke er så «hjerterå, følelsesløs og kald», som vi får inntrykk av.

hvem er vi – skjult versjon

Flaatenbjørk bygger opp kurstilbud

Flaatenbjørk kompani bygger nå opp et kurstilbud der vi forsøker å videreformidle vår kunnskap om presentasjonsteknikk, kreativitet og kunstneriske prosesser til andre arenaer, primært med fokus på kurs og foredrag for næringslivet.

Denne høsten søker vi derfor test-deltakere til vårt nyeste kurs, med tittel  Fokus i fokus

Dette er et kurs i presentasjonsteknikk der du lærer hvordan du bedre kan takle nervøsitet og stress når du skal snakke for en forsamling.

Det er gratis å delta som test-deltaker på kursene i høst. Til gjengjeld vil vi gjerne ha dine tilbakemedlinger etter kurset. Det vil også bli tatt foto som senere skal brukes til markedsføring på kompaniets hjemmesider.

Denne høsten kjører vi to slike testkurs:

TID:

Torsdag 23. oktober kl 12.30-16.30 og

Torsdag 27. november kl 12.30-16.30.

Sted: Kyrre Texnæs Studio på Vulkan (Grünerløkka)

Mer informasjon om kursopplegget finner du her.

For påmelding, send en epost til: jarl@flaatenbjork.no

God scenekunst fra FRP

Det er tydelig Wara er godt skolert i fortellerkunst, men så har han jo også bakgrunn i en lang og god nordnorsk fortellertradisjon. Skikkelig god kunst; full av form, rytmikk og timing, men blottet for substans.

Denne har tross alt litt mer substans, men fortsatt; glimrende scenekunst!:)

Snart ferie?

Jeg er lei av å høre skjellsord om FRP og jeg er lei av å høre FRP snakke stygt om kulturpolitikk. Jeg er lei av å høre påstander om at det faktisk finnes folk som er som folk flest og jeg er lei av å høre om den påståtte kulturelle elite. Kan de andre politiske partiene være så vennlige å komme på banen og fortelle oss om sin egen kulturpolitikk? Vær så snill…

Kunstnerens plikt

Jeg jobber selv med kunst som kan kalles politisk, og jeg er langt på vei enig med Vetle Lid Larsen når han i Aftenposten etterlyser politisk kunst, allikevel måtte jeg gå noen runder med meg selv før jeg valgte å delta i denne debatten.

Det viktigste en kunstner kan gjøre, er å lage god kunst, enten hun jobber politisk eller med abstrakte vanskelig tilgjengelige installasjoner. En kan ikke kreve at en kunstner har en samfunnsmessig plikt, slik Morten M. hevder, at det er kunstnernes plikt å gjøre opprør mot det bestående. Hva mener han det skal være godt for? I et gitt tilfelle kan det være like viktig å hegne om det bestående, som å gjøre opprør mot det.

Eller som en kunstnervenn av meg en gang sa: Her jobber jeg i studioet mitt dag og kveld, mutters alene, og når jeg endelig får stilt ut bildene, da er det ingen som gidder å komme å se på dem.

Det virker nesten som om norsk kunstliv har blitt rammet av en identitetskrise nå på forsommeren og i panikk hetser vi de andre kunstnerne for å ikke være politiske nok. De driver ikke med viktige ting, sies det. Bør ikke kunsten si noe om samtiden vår? spørres det. Burde de ikke tenke på etikk da?

Min opplevelse er at disse spørsmålene gjerne rettes mot de andre, og det skaper gjerne litt dårlig stemning. Mer konstruktivt tror jeg det ville vært å stille seg selv det spørsmålet, og så forsøke å gå virkelig grundig i sitt eget kunstneriske virke å stille seg selv til veggs om hvorvidt en innfrir i forhold til de kravene en mener en kunstner skal oppfylle.

De gangene jeg er på vernissasje eller premiere kjenner jeg det ofte på kroppen; hva er det de driver med? Og samtidig tenker jeg ofte at de andre kunstnerne ikke har forstått det, ikke skjønt hva kunst dreier seg om. Jeg innrømmer det; jeg er i grunnen utrolig fordomsfull. Og istedenfor å søke å forstå vedkommende kunstners faktiske intensjoner med verket, forsøker jeg ofte heller å bekrefte mine egne fordommer.

Det dypt ironiske er jo at jeg selv mener at kunstens styrke ligger i nettopp det å bryte ned slike fordommer, og derved utvide den kollektive bevisstheten.

Jeg mener oppriktig at kunstens styrke ligger i å forsøke å skape en forståelse for noe, et tema eller en farge, på en ny uventet måte, som igjen kan skape en ny forståelse for ting i ens eget liv eller samfunn. Men om vi kunstnere ikke en gang selv greier å åpne oss opp for hverandres kunstneriske målsetninger, hvordan skal da kunsten vår ha betydning for de andre?

Vi står nå ovenfor et valg hvor Frp, den store stygge ulven, kan komme til å spise opp oss som er avhengig av støtte fra Staten for å leve av kunsten vår. Da må hver og en av oss kunne forsvare hvorfor vi driver med kunst. Og da tror jeg vi kommer til kort med enkle svar av typen: Selvfølgelig trenger vi kunsten. Eller: Alle mennesker har behov for kunstneriske opplevelser. Eller: Kunsten skal være politisk. Eller: De andre er feige.

Selv er jeg av den formening at politisk kunst er like viktig kunst som kunst som kun dreier seg om fargen gul. Det er hvorvidt det er kvalitet det burde dreie seg om. Vi kunstnere er ikke annerledes enn andre mennesker, men greier vi i vår kunst å la andre få ta del i, eller forstå hvorfor vi mener det vi jobber med er så viktig for oss, kanskje vi da kan bidra til å bryte ned fordommer og utvide det kollektive perspektivet.