Uten genser på Showbox utsolgt

Om du ikke har skaffet deg billetter til forestillingen Uten genser på Showbox den 27. november, så er det for sent. Den 27. november er det nå utsolgt.

Fortvil ikke: Du kan imidlertid se forestillingen den 22. november kl 19.00.
Pris: Gratis.
Sted: Fyrhuset, Turbinveien 28, Kværnerbyen.

mer info om forestillingen finner du her: Om Uten genser

Nå er vi Uten genser igjen

Idag, mandag 22. oktober, begynner vi gjennopptakelsesprøver med Uten genser. Da vi laget forestillingen i vår/sommer var Kenneth Homstad og Erlend Hammer Hanssen med som skuespillere, i tillegg til Anders Rummelhoff. Ettersom de to førstnevnte skuespillerne er opptatt med andre prosjekter i høst øves nå forestillingen opp på nytt i forbindelse med at den skal vises på Showbox 27. november.
De to nye skuespillerne er Håkon M. Vassvik og Kim Atle Hansen, og vi er svært glade for å ha disse med i produksjonen.

Ettersom Uten genser er en forestilling der skuespillerne i stor grad spiller seg selv, vil en endring av skuepillere også innebære en endring av forestillingen som sådann. Jeg, Jarl Flaaten Bjørk, bruker derfor like godt anledningen til å skrive om deler av forestillingen, så for de som så forestillingen i sommmer, kan de glede seg til en litt annerledes begynnelse, midte og slutt.

Vi kommer til å ha gjennopptakelsesprøver i denne uka og i uke 47. I forbindelse med prøvene i uke 47 vil forestillingen spilles i Lodalen (Fyrhuset, Turbinveien 28) kl 19.00 den 22. november. I tillegg vil vi ha visninger for ungdom torsdag kl 13.00 og fredag 23. nov kl 13.00.

Uten Genser høsten 2012

Høsten 2012 spilles forestillingen Uten Genser under scenekunstfestivalen Showbox, på Teater Manu. Ettersom Kenneth og Erlend er opptatt med andre jobber i høst vil Kim Atle Hansen og Håkon Vassvik overta deres roller. I samme slengen kommer vi til å gjøre noen frandringer på forestillingen. Derfor kommer vi i høst til å kjøre en del prøver på Uten Genser, følg med på nettsidene om du er interessert i å høre om hvordan prøvene går.

Siste uka med prøver

Idag, onsdag 13. juni, er det kun én uke til premiere, og vi ligger forsovet godt an.
De neste dagene kjører vi to fulle gjennomganger hver dag, fra og med fredag med publikum.

Fredag og mandag kl 13.00 får vi besøk av ungdom fra Fyrstikkalléen skole (F21), tirsdag får vi besøk av en klasse fra Jordal ungdomsskole og onsdag er det premiere kl 19.00.

Se forøvrig bilder fra prøvene her.

På plass i Lodalen

Forrige fredag (25. mai) hadde vi visning av første delen av forestillingen for elever fra Nyskolen. Denne visningen gikk kort og godt over all forventning. Det ironiske er at dette skaper et lite problem. Vi har nå to deler forestilling, med forskjellig formspråk, som hver for seg fungerer utmerket godt.
Spørsmålet som reiser seg er: Trenger vi begge delene?
Kan vi ikke bare gå for den første delen og droppe hytteturen?
.
Tematisk henger definitivt det performative delen (del 1) sammen med den dramatiske delen (hytteturen), men formmessig henger det ikke på greip. Tanken slo oss derfor: Det er jo ikke noe poeng å tvinge de to delene sammen bare fordi dette var noe jeg i utgangspunktet hadde tenkt vi skulle gjøre, er det vel?
.
Denne problematikken kom opp for en uke siden. Nå har har vi tatt avgjørelsen, og gjort en del valg som konsekvens av dette. Vi dropper den mer dramatiske hytteturen (som skulle ha endt i knivdrap) og går for den mer performative første delen (også kjent som Univers 1).
.
Tirsdag flyttet vi dessuten inn i Fyrhuset i Lodalen og det er i dette lokalet vi kommer til å ha vår premiere 20. juni kl 19.00.
Om du er interessert i å følge prosessen før dette, så er du hjertelig velkommen på prosessvisning fredag 8. juni kl 13 i Fyrhuset (Turbinveien 28). Om du ønsker å komme på prosessvisning, send meg en mail via dette kontaktskjema eller mail (om du allerede har mailadressen).

Premiere Uten Genser

Forestillingen Uten Genser har premiere
Tid: 20. juni kl 19.00
Sted: Fyrhuset i Lodalen, Turbinveien 28, Oslo (Kværnerbyen, i dumpa mellom Vålerenga og Ekeberg)
Billetter: Send meg en mail så snart som mulig, enten via mail eller dette kontaktskjema.

Forestillingen spilles også
Tid: 21. juni kl 13.00
Tid: 21. juni kl 19.00
Tid: 22. juni kl 13.00
Tid: 22. juni kl 18.00
Sted: Fyrhuset i Lodalen, Turbinveien 28, Oslo (Kværnerbyen, i dumpa mellom Vålerenga og Ekeberg)
Billetter: Send meg en mail så snart som mulig, enten via mail eller dette kontaktskjema.

Siste uke på Sorialab

Ja, nå nærmer vi oss slutten av den fjerde prøveuken med Uten Genser, og selv om prosessen går litt i sikksakk, så er vi definitivt på vei noe sted. Vi har stø kurs, jeg vet bare ikke hvor det bærer. Idag, torsdag, 24. mai, er det så mange baller i lufta at det er vanskelig å identifisere alle. Det å jobbe med, ikke bare ett, men tre, store temaer er svært forvirrende, og når en samtidig skal åpne opp for innspill i forhold til teksten, da føler man at alt kan skje.
Den første del av teksten er nå blitt kuttet opp i biter, og limt på et ark (se bilde). Litt sleivete sagt driver vi nå å flytter om på bolkene til det gir mening. (veldig sleivete sagt) Og det viser seg å fungere bra. En hel del av teksten har forsvunnet ut, og en masse nye scener har blitt improvisert inn. I skrivende stund har vi alt for mye materiale, men det er bare kjempebra. Imorgen kommer vi til å ha en visning for ungdom fra Nyskolen. Da skal vi teste åpningen av forestillingen. I løpet av neste uke tipper jeg vi har åpningen til og med hyttetturen og uka etter der tipper jeg vi har hyttetur pluss slutten klar. Det vi si at vi kommer til å ha ca en uke med gjennomganger før premiere, det lover godt.
Neste uke flytter vi inn i andre større lokaler, de lokalene vi skal vise forestillingen i.
Lokalene befinner seg i Lodalen, se kart her.

Første visning for ungdom

Da er vi tre uker inn i prøveprosessen med Uten Genser og fredag, igår, hadde vi vår første visning for ungdomsskoleelver. Det var en gruppe på 15 elever fra Nordseter ungdomsskole som kom innom studio.
Det er fantastisk å kunne vise uferdig materiale for et publikum nå, og så vite at man har fem uker å bearbeide dette materiale på før forestillingen skal være ferdig. Samtidig er det frustrerende når en ser at ting en haddde håpet funket, ikke funket. Til å være tidlig i prosessen funka det riktignok bra, men jeg ser nå at det er en del ting jeg må rydde opp i. Det er pussig hvor pussig det er å oppleve at publikum ikke kan lese ens tanker, gitt.
Skuespillerne skal ha sterk honør for at de holder ut med meg. Jeg forstår godt at jeg kan virke vinglete i prosessen innimellom. Det er viktig for meg at prosessen er en reell leting etter form og innhold. Og er det noe jeg allerede har lært av denne prosessen, så er det at det er komplisert å bedrive handlende analyse av en tekst som ikke er ferdig.
Visningen vi hadde igår var en visning av hytteturen. Til uka skal vi la hytteturen ligge litt og jobbe med det som skal være åpningen av forestillingen. Mandag er derfor planen å lese slutten av manus, for så å se om vi sammen kan finne ut av hva forestillingen handler om.
Jeg gleder meg!

Her er et utdrag av hytteturteksten:
Martin:
Dette er bare så sinnsykt deilig!
Vi er nå syttenhundreogfemti meter over havet i Sør-Trøndelag!

Martin tar nok en dyp innpust

Endelig er vi tilbake i det hellige land!
Hytta til familien til Sander. Hytta av tømmer fra Nord-Trøndelag.

Den er ikke særlig stor og derfor har familien til Sander steinharde regler for hvordan man gjør tingene her oppe, men det funker fint for oss det altså. Det er i grunnen bare deilig det!

Martin peker på plattingen

Hytta ser dere her, og til høyre for hytta går forresten grensa over til Sverige, jeg kødder ikke, og ikke at det betyr så mye, men grensa over til Sverige går faktisk her en halv meter fra østsida av hytteveggen …

Sander kommer inn

Martin:
Der var du ja, sjekk dette været a?
Her skal det bli påske, det sier jeg deg, ass!

Sander:
Oh yes! Blå himmel og nysnø!
Utrolig deilig å være tilbake ass!

Martin:
Påske på hytta til Sander, det er tradisjon det!!

Begge tar en dyp innpust
Pause

Martin ser på Sander

Sander:
Ja, jeg vet det

Martin (ler):
Ja, men hva faen venter du på da da!?

Sander går ned på bakken og gjør 10 pushups
Sander smiler og ler

Sander:
Sånn, da var det gjort.
Har du låst opp hytta enda eller?

Martin:
Nei, det har jeg faen meg ikke. Nøkkelen henger jo faen meg ikke der den pleier.

Sander:
Hæ, har du ikke låst opp hytta, hva faen skjer med deg a mann!?

Martin:
Jeg forsøker å fortelle deg det jo! Det er ikke …

Sander:
Kom igjen, det er to runder rundt hytta det!

Martin:
Nei, faen ass. Hadde nøkkelen vært her så hadde jeg låst opp, men det er den jo ikke…

Sander:
Du kødder med meg nå, sant? Kom igjen, det blir to runder det!

Martin:
Nei, tror du jeg er helt homo eller? Jeg kødder faen ikke!

Sander:
Itj bann!

Martin:
Men jeg kødder ikke med deg ass, nøkkelen er faen ikke noe sted.

Sander:
Itj bann, du ska faen itj bann te mæ gutt!

Martin (ler):
Ha ha ha, jævla morsomt.
Nå høres du akkurat ut som faren din

Sander:
Æ ska deng livskiten ut a dæ, jævla pingle av en sønn. Om du itj fortell mæ kor du har gjort av nøkkelen, så ska æ ommbølere det stygge trynet ditt…

Martin ler

Sander (fortsetter):
Du e itj verdt en drit, høre du?! Kor e nøklan?
Om du ha rote bort de nøklan kan du faen meg vente deg en jævlig straff, det sier jeg deg.
To runder rundt hytta! Kom igjen!

Martin ler

Martin:
Ja ja ja, slutt å kødd a Sander, nå er det ikke morsomt lengre.

Sander:
Jo, det e det!
Om en ikke kan tull med det, så e det bare å legg seg ned å dø!
(ler)
Æ ska straff deg så hardt at du sent vil glem det. Kom her gutt, nå ska æ grisekryne deg ned i snøen!

Sander ler og kaster seg over Martin.
Martin ler og lar seg overmanne. Sander kiler Martin og Martin ler mer.
Martin gir seg, og banker hånden i bakken for å signalisere dette. Sander slipper ham fri.

Så kaster Martin seg over Sander og legger ham i bakken. Martin legger Sander på ryggen og presser ham ned mot gulvet. Sander slår hånden i bakken, uten at Martin slipper ham fri. Martin tar i stedet tak i hodet til Sander og holder det fast. Sander motsetter seg, men greier ikke rikke hodet. Martin tvinger Sanders munn åpen og spytter ned i den. Sander sparker seg løs.

Sander:
Hva faen er det du driver med a?!

Martin:
Hallo, jeg bare kødder bare med deg, jeg mente jo ikke noe med det!

Sander:
Du spytta jo meg i munnen, jævla idiot, ass!

Martin:
Sorry, men jeg viste ikke at du var så nærtagen.

Sander:
Nærtagen?!

Martin:
Ja, du er faen meg lett å mobbe ass. Det er jo bare litt spytt, jo, det er ikke noe farlig det vel

Sander:
Du spytta meg i munnen for faen, hva tenker du med a?

Martin:
Slapp av a mann, jeg mente jo ikke noe med det!

Sander:
Du spytta meg i munnen…

Martin:
Ja, men jeg mente jo ikke noe med det. Hei, kom igjen a, gi meg en klem a!

Sander:
En klem?! Er du helt homo eller?!

Pause

Sander:
Hvor er nøkkelen?

Martin:
Det vet ikke jeg vel. Den henger i hvert fall ikke på knaggen der den pleier.

Sander:
Bestefar ville aldri forlatt hytta uten å henge nøkkelen på knaggen, det er liksom hans måte å vise åpenhet på det.

Martin:
Åja? Jeg trodde nøkkelen alltid hang ute fordi det var smekklås jeg.

Sander:
Regel nummer tre her på hytta: Hyttenøkkelen skal til enhver tid henge på knaggen på veggen utenfor hytta. Den som glemmer det må løpe tre ganger rundt hytta.

Pause
Sander går bort til hytta. Ser etter nøkkelen på knaggen. Der henger den ikke. Sander sjekker knaggen på andre siden av hytta. Der finner han nøkkelen. Alt dette gjøres som mime.

Sander:
Jævla idiot altså. Nøkkelen henger jo på knaggen bak hytta her jo

Martin:
Det så jeg ikke…

Sander tar nøkkelen ned fra knaggen.

Masse materiale uten genser

Vi er nå i slutten av den andre uka i arbeid med skuespillerne uten genser.
Det har vært en lang reise og nå er vi så smått igjennom alt materiale for første gang. Og hvilket materiale! Jeg visste jo at manus kom til å bli for langt, men da jeg oppdaget at de første 18 sidene av manus tok omlag tre kvarter å spille gjennom, da forstod jeg at vi kommer til å måtte kutte mye. Svært mye.

Hvilket jo egentlig bare er et luksusproblem!

Manus består, som sagt tidligere, av en episk/performativ del og en dramatisk del, og i skrivende stund er jeg ikke sikker på hvilken vei det kommer til å gå. Tidligere idag var jeg tilbøyelig til å sparke ut hele den episke delen, men etter en prat med Carl Jørn (dramaturg) er jeg neimen ikke sikker på dette heller.

Jeg tror nok det er smartere å kutte materiale i de forskjellige bolkene, og la den overordnede strukturen bestå, noe jeg samtidig er usikker på, ettersom dette jo skaper enda flere spørsmål og enda flere linker som skal trekkes mellom det episke og det dramatiske laget. Så vi får se…

Én ting som var et lykketreff idag, er dette: “Å bruke kulturforskjeller som forklaring på konflikt leder til at konflikten eskalerer.”

Det er dette vi skal si med forestillingen, oppsummert i én setning, og det er det alltid delig å klart for seg.

Vi satser på å ha en ny visning fredag 18. mai kl 13.00.
Om du er interessert, så meld ifra!

Her følger dagens utdrag fra manus, slik det ser ut nå:
A:
Det å føle seg fri
Det å kle av seg
Det å være helt naken
Det å være uten klær

Jeg angrer noe så jævlig!
Forsøker å glemme
Innbiller meg selv
at det var jeg som løp

Du er fri
Du var naken
Du var vakker, du lo og du ropte
”kle av deg du også da!”

Du har hvit sand mellom tærne
der du står en halv meter unna meg
Den solbrune huden din vibrerer i sommervarmen
og din nakne kropp er et halvt hode kortere enn min

Det lyse håret ditt
som faller ned langs dine nakne skuldre
Enda en gang smiler du til meg og ler
De vakre øynene dine lyser

Kom igjen!, roper du og løper vekk fra meg
Den nakne ryggen din er så utrolig vakker.

Kom da!, roper du igjen
Du snur deg mot meg.
Hendene dine på knærne mens du lener deg frem og roper

Ingen andre er her
og du er langt unna meg nå
Du er på den andre siden av stranda
Det er bare du og jeg og alle måkene som døsig flyter på den svake sommervinden

Du løper i store sirkler i den hvite sanden.
Du har gitt opp å rope på meg nå.
Du hever istedet armene dine over hodet mens den vakre nakne kroppen din usensurert disser i det fri, og du krysser grensen ut i havet med gledeshyl

Herreguud så delig det ser ut!! Det hele føles som en scene fra en film og i denne scenen burde jo jeg også bare bryte ut, kaste klærne og løpe etter deg!!!

Herregud!! Hva er det jeg driver med!?!?
Herregud for en jævla idiot jeg er som bare står her ufri og dum!!

Hvor virkelighetsfjern går det an å være, liksom?!
Du står her naken fremfor meg, og alt jeg tenker er at det minner om en film?!
Å herreguud.

A gjør bevegelsessekvens: Å miste puste, vondt i kroppen
Gå ned på kne og knele, vondt i kroppen.

A:
Kroppen min. Jeg får ikke puste.
Hva i helvete er det jeg er så redd for?!
Hadde jeg bare greid å bryte reglene.
Hadde jeg bare greid å bryte reglene.

K og E (fortsatt på høyden, på norsk):
Mer provoserende!! Mer frihet!!

A (til pub):
Ja, nå skal jeg faen meg kle av meg!
Jeg skal gjøre det her og nå! Jeg skal kle av meg nå med en gang og løpe rundt og la tissen min dingle og disse i det fri

K og E (fortsatt på stilaset/høyden, på norsk):
Ja, ja, ja!
Kom igjen, gjør det, gjør det, gjør det!

A (til pub):
Ja det skal jeg faen meg gjøre!

A forstetter beveglesessekvens

A:
Å herreguuud så vondt det gjør i magen.
Er det muuuulig?!

Her løper verdens vakreste menneske, som atpåtil er kjæresten min, rundt på en folketom strand, også tørr ikke jeg kle av meg en gang!?
Hva for en helvetes idiot er jeg?!

Og herregud, jeg skulle ønske jeg greide å bryte ut av denne …

K (fortsatt på stilaset):
Kom igjen!
Kle av deg!

E (på nederlandsk til E):
Han veit jo ikke hva han driver med.
Han kommer aldri til å kle av seg, han er en jævla pyse.

K ler

A:
Hold kjeft a gutta!

A (til pub):
Jeg skal kle av meg! Det bare noe med denne formen her.
(til E og K): Kan vi ikke heller bare spille litt mer tradisjonelt teater?

K:
Kom igjen, er du feig eller?

E:
Slutt å tull nå! Hvis oss at tørr kle av deg!

A:
Ja, men det blir vel ikke mer kunst av den grunn.. gjør det? Hadde vi vært på stranda hadde det vært noe annet. Men ikke her. Man mister jo all karakter om en kler av seg… gjør en ikke? Hvem er jeg, som naken, liksom?

K og E (i kor):
Kom igjen! Slutt å prat! Kle av deg!

A:
Nei, sorry, det er helt uaktuelt gutta, det går bare ikke. Jeg ønsker å være påkledt.

Og dessuten; tenk om det sitter en stakkars person i salen som kan ta skade av å se meg naken? Har dere tenkt på det?

E:
Slutt å prat!!

A:
Jamen hva om det noen i salen som blir banka opp av faren sin når han hører at hun har sett en naken mann på scenen? Har dere tenkt på det? Nei, det går bare ikke det.

K:
Om folk til vold er det kun deres eget ansvar. Det finnes ingen unnskyldning for vold. Kom igjen, om du vil være kunstner, så kle av deg.

A (fortsetter til E & K):
Vet dere hva, dette er jo helt latterlig!
Kan vi ikke bare lage helt tradisjonelt teater, med roller og handling og sånn da?

K og E klatrer ned fra høyden

A (til pub):
Dere trenger jo ikke se meg naken på scenen. Dere har vel neppe lyst til å se oss nakne på scenen i det hele tatt, har dere vel? Om dere får …

K kommer inn på scenen

K (avbryter midt i replikken):
Du, du er pinglete og redd for å vise kroppen din. Det er det eneste dette her dreier seg om!

E kommer inn på sidelinja, utenfor matta

E (på nederlandsk, til K):
Det er jo helt latterlig at han forsvarer seg ved å diskutere kunst. Han har jo faen meg ikke en ordentlig kunstutdannelse en gang!

K ler høyt og godt

E beveger seg i det følgende oppover mot sidelinja og blir stående å hausse opp A på sidelinja, utenfor dansematta.

E:
Kom igjen! Mer frihet!
Kle av deg

K og E (på repeat):
Av med klærne!
Av med klærne!

A svarer ikke.

K:
Faen du er så feig! Du kan vel ta av deg genseren ihverfall?
Du går jo i baris på stranda, gjør du ikke?

A:
Ja, men jeg vil spille teater, så bare drit i det, og la meg i fred!

E:
Itj bann gutt!
E krysser inn på scenen med stor tyngde og fart

E (kraftig):
Du tar av deg genseren nå!

E slenger A i bakken

E (kraftig):
Nå må du faen meg lære deg å hør på faren din!

Pause
A reiser seg opp og tar av seg genseren
Lang pause

Så snur alle tre seg mot publikum

A, E og K (i kor, med et smil om munnen):
Var det provoserende eller?!

Lyd: Festmusikk
Lys: Discolys
Alle gutta kaster genserne
Bevegelse: Feiring (av at de klarer å bryte ut)

A forsvinner etter hvert ut, mens de to andre fortsatt holder på. Sekvensen avsluttes ved at A kommer inn igjen ikledd fjellklær og ski på bena.

Manus redigert

Ja, jeg vet det. Forrige uke sa jeg at manus var ferdig, noe jeg trodde det var intill jeg leste det igjen på mandag. Da jeg leste gjennom manus på nytt følte jeg en litt brå overgang fra den episke formen til den mer aristoteliske formen, så da måtte jeg gå inn og omstrukturere litt. Nå har ikke du som leser dette enda lest manus, men første del av forestillingen er en mer tematisk poestisk del, mens den siste er en iscenesatt hyttetur med tre psykologisk realistiske/dramatiske karakter, Martin, Sander og Nathaniel.

Det du imidlertid skal få, er et nytt utdrag fra manus. Og vi fortesetter der vi slapp forrige fredag.
K tøyer nakken, fortsetter bevegelsessekvensen – stikkord; vondt i kroppen.

K (fortsetter):
Alle har vi noen ganger stiv nakke og alle har vi hørt disse småtingene som blir sagt,
men som egentlig ikke betyr noen verdens ting, og som vi av en eller annen jævla grunn ikke klarer å glemme.
(roper): Jeg skulle faen meg ønske jeg hadde vokst opp på vestbredden eller gazastripen eller krigsherjede Afganistan eller noe sånt helvetes sted!!

Herreguud, jeg skulle ønske jeg greide … ÅH! Knuse noe eller.. puste normalt.
Åh!! Herregud, herregud, herreguuuud!

E kommer til syne til høyre for den store veggen, sett fra salen.

E (på nederlandsk til K):
Kom igjen nå!

K (fortsetter):
Nede i Midtøsten kaster unge mennesker stein!! Men her oppe i Norge er vi bare noen feministelskende pinglemenn som ikke greier å slå tilbake. Vi er totalt verdiløse! Jeg skal faen meg begynne å kaste stein! Jeg skal egenhendig bryte ned hele denne hælvetes jævla norske politistaten vi lever i! Jeg skal grisebanke dem!

E (på nederlandsk til K):
Mer provoserende!!

K (fortsetter):
Jeg skal faen meg sprenge meg selv på Karl Johan..

E (på nederlandsk til K):
Bra!
E forsvinner inn igjen bak veggen.

K (fortsetter):
Å herreguud, det skal bli så jævla deilig å endelig kunne puste ut!!
Jeg skal faen meg få tatt min hevn! Å helvete hvor jævla lei jeg er at ingen faen forstår noen jævla ting av det som skjer, men nå skal jeg faen meg vise dem hvem som er alfahannen, mannen i klassen. Å herreguuuuud, så jævla langt unna Midtøsten jeg er!!

K rister på hodet,
K sliter tydelig med å puste
K er tydelig anspent, har vondt i kroppen

K går ned på kne, kneler
legger seg ned på gulvet og tøyer.
Bevegelsene ligner etter hvert mer et bønnerituale.

K (sier disse tingene samtidig med at han tøyer):
Ah, herregud!
Ah, herreguuud!

K begynner å repeterer seg selv.
K begynner å bli ukonsentrert, men fortsetter ritualet.
Etterhvert forsvinner meningen i ritualet.
Ritualet bærer igjen mer preg av å være styrkeøvelser.
Etter hvert gjør han også push-ups.

Pause
E dukker igjen opp på høyre side av veggen, sett fra salen. E beveger seg etter hvert oppover, langs siden av dansematta, og blir stående på sidelinja, nesten som en fotballtrener som hausser opp spillerne.

E (på nederlandsk):
Kom igjen ikke gi deg!

K (på nederlandsk):
Slapp av

E (på nederlandsk):
Kom igjen, nå hører du på meg!

K (på nederlandsk):
Ja ja ja, ta det med ro!

K reiser seg opp og fortsetter teksten.

K (til pub):
Jeg vil til Afganistan!
Jeg vil heller ofre meg for en eller annen religiøs sekt, enn å fortsette å bo i Norge.

E (på nederlandsk):
Kom igjen nå!
Mer provoserende!

K (til pub):
Jeg orker ikke mer av dette jævla drittlandet her.
Norge er en politistat.

E (på nederlandsk):
Kjempebra!

K (til pub):
Det norske folk tror de er frie.
I virkeligheten har de ingen frihet i det hele tatt!
Dette landet er ikke noe demokrati.
Det er et dobbeltmoralistisk diktatur.

Vår frihet er bundet opp i moralistenes kjettinger. Staten bedriver overgrep på borgerne gjennom såkalte ”lovendringer”. Det hele er en interkontinental konspirasjon, hvor staten står i ledetog med multikulturalistene. De ønsker å knuse oss med jernhånd og overta landet vårt.

Dere er noen jævla idioter dersom dere tror dere er frie borgere i Norge!

Pause
Lysskift: generelt lys

E løper inn på scenen/dansematta. K går frem. De står sammen, henvendt til publikum.

E (direkte, til pub, på trøndersk):
Hvordan synes dere det funker, er det provoserende eller?
Publikum svarer eller ikke svarer.

E (direkte, til pub, på trøndersk):
Ok, vi har mer…

Både K og E løper bak veggen.
Skjult for publikum av den store veggen, står et stilas. Ikke lenge etter at K og E forsvinner bak veggen kravler en niqab-kledt skikkelse opp på stilaset og kommer til syne på høyden bak/over veggen.

Lysskift: Dramatisk lys nedenifra som lyser opp den niqab-kledte skikkelsen
Skikkelsen står der. Helt i ro.
Lang pause.

Lysskift: generelt lys
Skikkelsen kravler seg ned.
Kort etter kommer E og K løpende ut på scenen igjen.

E:
Nå kara, var det provoserende eller?
Publikum svarer eller ikke svarer.

Kort pause

Lysskift: tilbake til forrige spillelys
E løper ut på sidelinja igjen og K inntar den samme posisjonen han hadde tidligere. Idet de har inntatt plassene ombestemmer de seg og bytter plass. K løper ut på sidelinja og inntar Es plass mens E inntar posisjonen K tidligere hadde.

E (til pub):
Jeg skulle ønske det ikke var så mye stress i verden. Jeg er skuespiller og jeg må jo kunne puste, men jeg greier det ikke. Aller helst skulle jeg skulle ønske jeg var lege og hjalp sårede og skadde palestinere på vestbredden og gaza.

K (på norsk):
Nei nei nei!!
Mer provoserende!

E (til pub):
Jeg skulle ønske jeg var selvmordsbomber og at jeg kunne sprenge i filler alle jødene!

K (på norsk):
Bra!

E (til pub):
Det hadde faen meg gitt mer mening enn å være kunstner i Norge!

Pause
Lysskift: generelt lys, også i salen
K løper inn på matta. E tar et skritt frem. De står sammen, henvendt til publikum.

E (direkte, til pub, på trøndersk):
Først må jeg bare beklage språkbruken altså. All banningen og det der med jødene, det mener jeg egentlig ikke, det er bare et dramatisk virkemiddel.
Publikum svarer eller ikke svarer

K (direkte, til pub, på trøndersk):
Ble dere provosert eller?

E (direkte, til pub, på trøndersk):
Kanskje vi skulle prøve noe annet?

Begge to løper ut bak veggen.

Lysskift: Det dannes en slags catwalk av lys fra åpningen og frem på scenen
Lyd: Sakral musikk?

I åpningen dukker en mystisk skikkelse frem, kledt i en svart robe og med brun munkekutte med hette over hodet. Brunt tau rundt livet. Vi ser ikke ansiktet.
Skikkelsen spaserer rolig frem på en stripe av lys.

Blir stående der en stund i ro på forscenen, før han kaster av seg hetta, åpner munnen og sier, med latter i stemmen:

A:
Har dere hørt om den heterofile presten som dro ut for å spotte nakne damer eller?
(Kort pause)

A:
Presten dro på strippeklubb, men der spotta han ingen han likte.
(kort pause)
Inntil han spotta Gud.
(trommevirvel)
Presten sa selv han var hetero, men jeg synes nå han var mest blasfemi

A snur seg, går tilbake og forsvinner.

Lysskift: spillelyset som ble brukt tidligere

E og K løper inn på scenen igjen.
Deretter inntar K plassen på scenen og E plassen på sidelinja utenfor dansematta.

K:
Fy faen jeg gleder meg til å arve mamma og pappa.
Det blir så jævla digg det!

Kort pause

E (på norsk):
Itj bann gutt!
Pause

K (på norsk til E):
Er du faren min eller?

K (til pub):
Det er et jævla overgrep, hele dette jævla feministlandet Norge, de er homoer alle sammen.

E (til K):
Itj bann gutt!

K:
Jeg skal faen meg en dag slå så jævla hardt tilbake på staten at staten kommer til angre. De skal faen meg ha oss til å tro at vi er frie borgere, men i virkeligheten er vi detaljstyrt av statens jerngrep som strammer taket rundt strupen og er mer opptatt av å kontrollere folks privatliv enn å fengsle kriminelle.

E (på norsk):
Itj bann gutt!
E kommer inn på dansematta.

K (til E):
Bare la meg være i fred!

E (kraftig til K):
Du ska faen itj bryt med tradisjonan!
Hold pusten, din jævla pyse!
Ned på gølvet.

K (til E):
Nei!

E slenger K ned på gulvet.
E står over ham og skriker.

E (til K):
Du har å høre på faren din når jeg snakker til deg!

Pause
Lysskift: generelt spillelys

K reiser seg opp fra gulvet.
Både K og E henvender seg til pub.

K og E (til pub, med et smil om munnen):
Var det provoserende eller?

Kort pause
E og K løper igjen ut bak den svarte veggen.
E og K klatrer opp på høyden/stilaset bak veggen, der den niqabkledte stod tidligere.

Tilsyne i åpningen kommer A inn.
Lysskift: Samme lys som i åpningen med K.

Lang pause