En korsfarer uten kors

I Aftenposten torsdag 15. desember kan vi lese Per Willy Amundsens leserinnlegg «Hvorfor jeg er kritisk til Islam». Han konkluderer likegodt med at islams problem er at det ”…brukes som en juridisk og politisk ideologi” og plasser seg selv i samme slengen på toppen av sivilisasjonspyramiden. Amundsen hevder at muslimer er mer fundamentalistiske enn kristne og at den muslimske verden befinner seg på et nivå som best kan sammenlignes med middelalderen.

Trenger vi denne manglende evne til selvrefleksjon i offentligheten? Bør ikke en debatt som dette snarere begynne med selvransakelse?

Selv er jeg på ingen måte religiøs, men jeg mener allikevel det er viktig å forsøke å forstå religionens refleksive kvaliteter. Jeg tror virkelig at den troendes søkende prosess kan ha noe for seg og være en kime til ydmykhet, vilje og forståelse. Den rettroendes kamp derimot, kan være en kime til krig.

Vi må spørre oss selv om den fundamentalistiske holdningen ligger i religionen eller i mennesket. Det kan virke som Amundsen mener det ligger i religionen der han, på sin høye vestlige hest, flagger til kamp mot islam. Trenger vi virkelig slike som Amundsen i politikken? Kan vi ha tillit til at han greier å skille sin egen ideologi fra hans virke som politiker?

Vi har alle evnen til fundamentalisme iboende i oss og om Amundsen og Frp ønsker å bekjempe fundamentalistiske holdninger må de først begynne med seg selv.

Tags: No tags

2 Responses

Add a Comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *