Dette innlegget stod på trykk i Aftenposten 17. juni:
Det er ikke riktig at skulpturparkkritikerne utviser vi forakt for private givere. Hadde Ringnes anlagt sin skulpturpark på egen eiendom, hadde jeg stilt meg bak og rost ham. Det vi etterlyser er åpne kommunale beslutningsprosesser.
Vi kunstnere har, i motsetning til Ringnes, ikke de pengene som skal til for å få gjennomført våre prosjekter og vi må derfor sette vår lit til gode idéer. Dette slipper åpenbart Ringnes. En kan spørre seg hvem som sitter med makta i byen.
Debatten rundt skulpturparken har ledet til forbedring av planene. Er ikke dette bare bra? I tillegg til skulpturpark er det også blitt lansert en idé om å anlegge gondolbane. Bør ikke også planen for gondolbane debatteres like nøye som skulpturparken før det gjøres et vedtak? Er det for eksempel gjort utredninger m.h.t. støyforurensning?
Å kritisere Ringes idé er noe annet enn å forakte Ringnes. Vi ønsker en gryende gavekultur velkommen, men det må fortsatt stilles krav til åpenhet og enn viss respekt for kunstnerisk faglighet. Å la omfattende kultturtiltak og omreguleringsplaner stå udebattert er et demokratisk problem.