Nå begynner jeg endelig å se helheten av en forestilling, manuset er riktignok ikke ferdig enda, men planen begynner å bli sånn nogenlunde klar. Dette er planen:
Forestillingen åpner med at Kristjan står på scenen ikledd svarte bukser og blazer. Et videokamera filmer publikum idet de kommer inn. Kristjan begynner forestillingen og jeg legger opp til at publikum skal få inntrykk av at det her er Kristjan som er skuespillern. Intill han kler av seg kostymet og vi ser ham i singlett og med maglight i beltet. Kristjan er forestillingens tekniker.
På scenen ligger en stor svart bag. Ut av denne kommer en skapning, gestaltet av megselv. Jeg er litt usikker på kostymet, men da Jennie og jeg diskuterte dette igår landet vi foreløpig på å forsøke med at Skapningen er kledd i rosa trikot og strutteskjørt. Skapningen gjør et rituale (ikke helt klart hva dette dreier seg om enda) og blir til Jarl-karakteren.
Jarl lurer på hvem han. Og etter noen runder med seg selv (her involveres både video, voiceover, Kristjan m.m.) finner han ut at det slettes ikke er det indre som teller. Derfor bestemmer han seg for å iscenesette seg selv som den han egentlig ville være i ungdomstiden, nemlig en The Cure lignende svartkledd skapning.
Kort fortalt går Jarl gjennom tre slike faser med ulike sterotype identiteter; Emo-kid, Hip Hoper og Boy Band artist, før til slutt å lande med å akseptere at ja, jeg er jo fra Bærum, og at jeg følgelig derfor må leve med å være den jeg er; en Bærumsgutt. Og da var det på tide å avslutte forestillingen.
Men forestillingen ender ikke der.
(nå høres dette kanskje ut som et evigvarende show, men planen er jo at dette kommer til å flyte, og om den ikke gjør det, er det jo bare å skrive om, så greit er det), uansett:
Jarl-karakteren ønsker å avslutte forestillingen, men blir isteden avbrutt av Jennie (på video. Jennie har på dette tidspunktet allerede vært med flere ganger på video). Jennie har en monolog hvor hun skjeller ut Jarl for å være en kvasi-kjønns-intellektuell gris (eller no), som illuderer følsom og forståelsesfull, men som egentlig ikke har forstått noen ting om hvordan hun har det. Jennie leverer en lengre monolog om det å vokse opp og det å være ansett som en ressurssterk flink pike. Vidre fortelles historien om hvordan det var for henne å fylle 16 år og bli lovlig og å ha sex for første gang.
Forestillingen er simpelthen nødt til å fortsette. Skapningen dukker opp igjen. Nå i svart kostyme og gjør det samme ritualet en gang til, riktignok uten ballerinaskjørt. Dernet iscensetter Jarl læreren.
Merker nå at dette referatet blir litt vel tørt, men men…
Innimellom slagene er det også videointetvjuer med foreløpig 2 fagpersoner som snakker om identitetsbygging og om homofili.
Lærerkarakterens funksjon er å få frem en del fakta rundt ulike seksuelle identiteter og ulike identiteter generelt, men dette har jeg enda ikke skrevet, så her er ting litt mer i det blå. Forestilligen ender med at den siste karakteren kommer på; den normale heterofile ok flinke og intelligente gutten. Gutten som er sikker på seg selv, som ser seg selv og er god på å lese spillet som foregår mellom «de sterke» og «de svake» i gruppen/klasen, men som gjerne ikke involverer seg, rett og slett fordi han ikke gidder stikke hodet ut og fordi han trives i betrakterrollen.
Denne delen av forestillingen enda ikke skrevet, men cluet her er å ansvarliggjøre normaliteten.
Jepp, slik er planen pr idag, 22. desember. Med forbehold. Imorgen er alt snudd på hodet. For da er det jul.
God jul:)
.jarl